Luft.

Vem kan segla utan vinden
vem kan skrika utan luft
vem kan hata utan ngest
vem kan lska utan lust


Jeg ser at jeg er flink til sette meg ml,
skrive ned ting jeg har lyst til - eller "bestemt" meg for.
Men det jeg ogs ser at jeg er srdeles drlig til gjenomfre
noe som helst.

Vem kan ro frutan ror
vem kan springa utan ben
vem kan skratta utan munnen
vem kan kasta utan sten


Jeg ser ogs at det er circus et r siden
jeg holdt p med eksamensoppgaven min.
Da var jeg ikke i et godt tidspunkt i livet mitt.
N holder jeg p med hovedoppgaven p kunstskolen jeg gr p.
Jeg trives 100% bedre n med bde oppgaven og skolen.
Jeg er med andre ord p et bedre sted i livet.
Hurra.

Jag vill vara luft
jag vill glmmas bort
jag vill vara allt
jag vil kommas ihg

Nu skal jeg ta en pause. Vente. S blir det kaffi med Lill.
Kaffipause!

ppna upp ditt fnster

ppna upp ditt fnster
sl upp din drr
slpp in ljuset och min lskling
lt allting bli som frr
lt honom veta
n finns en vg tillbaks
lt honom veta
att han r den enda du vill ha
visst kan du vlja att bryta nu
men han finns alltid dr i ditt hjrta det vet du
s varfr inte lta honom vara dr
du kan nd aldrig glmma den ditt hjrta hller kr

ppna upp ditt fnster
sl upp din drr
slpp in ljuset och min lskling
lt allting bli som frr
lt honom veta
n finns en vg tillbaks
lt honom veta
att han r den enda du vill ha

Ropa ner i grnden
hgt s han hr
ropa att den krlek
r inget man frgr
ropa att den krlek
aldrig kan ta slut
ropa honom in igen och om han inte hr
spring d ut
visst kan du vlja att bryta nu
men han finns alltid dr i ditt hjrta det vet du
s varfr inte lta honom vara dr
du kan nd aldrig glmma den ditt hjrta hller kr

Ropa ner i grnden
hgt s han hr
ropa att den krlek r inget man frgr
ropa att den krlek aldrig kan ta slut
ropa honom in igen och om han inte hr
jag sger om han inte hr
spring d ut

Str han ej att finna
sk som besatt
sg till hans vnner att det ska jag hlsa att
fnstret r ppet och drren str p glnt
ack vad som hnder r han alltid det finaste som hnt
visst kan du vlja att bryta nu
men han finns alltid dr i ditt hjrta det vet du
s varfr inte lta honom vara dr
du kan nd aldrig glmma den ditt hjrta hller kr

Str han ej att finna
sk som besatt
sg till hans vnner att det ska jag hlsa att
fnstret r ppet och drren str p glnt
ack, vad som hnder r han alltid det finaste som hnt

ppna upp ditt fnster
sl upp din drr
slpp in ljuset
lt allt bli som frr
lt allt bli som frr
ropa ner i grnden
ropa hgt s han hr
ropa att den krlek r inget man frgr
nej, det r inget man frgr

ppna upp ditt fnster
sl upp din drr
slpp in ljuset och min lskling
lt allt bli som frr

pig03

(photo: Lina Scheynius)


Helgen er ikke bare burde-burde. Hverdagen er ogs...

Jeg burde lagt meg.
Jeg burde malt, tegna etc..
Jeg burde begynt p portefoliemappa...
...Jeg burde vrt ferdig med portefoliemappa.
Jeg burde trent.
Jeg burde tegna Feilfdt tskjorta. For lenge siden!
Jeg burde malt bildet til Ivar.
Jeg burde spare penger, blant annet til Social Distortion(!!!!) p West Coast Riot.
Jeg burde slve mindre.
Jeg burde ta lappen.
Jeg burde ta mer vare p vennene mine.
Jeg burde gi Lillian bursdagsgaven jeg egentlig aldri kommer til bli fornyd med.
Jeg burde ikke g ut s mye.
Jeg burde trappe ned.
Jeg burde vasket klr.
Jeg burde se mindre p TV.
Jeg burde vre mer ute.
Jeg burde lese mer.
Jeg burde bruke mindre penger p mat.
Jeg burde slutte tenke s mye negativt.
Jeg burde si opp jobben.
Jeg burde finne meg en ny jobb.
Jeg burde vrt mindre sur.
Jeg burde g....

Holder pusten.

I'm not sure
If I dare to think of you

Jeg vil stryke den bare nakken din.
Jeg vil holde den myke hnden din.

Still you have all my thoughts
At the moment

Jeg har vte sokker.
Du har vte sko.

What do you think
It's all wondering and dreams

Du lo.
Jeg lo.
Men jeg fniste nok litt mer enn deg.
..

I'm afraid to give too much
Hope too much
But I'm longing

...Gleder meg til neste gang.

In the cold cold comfort, of winter on winter

Woven Hand kommer nok en gang til Norge.
1. mai p Rockefeller.

Alle hjerter gleder seg!!

That alone should make us love each other, but it doesn?t.

..Vre yne mttes i noe som sikkert ikke var mer enn ett sekund.
Men vi skjnte begge at vi tok hverandre i betrakte hverandre.
I neste sekund s jeg ut av viduet.
Jeg vet ikke lengere hva han ser p..


hey jude.

bestlifemag4


nothing more...

Heavenly houseboat blues

Klokken er som alltid alt for mye - og som alltid sitter jeg her og skriver.
I natt som i gr prver jeg lokke frem svnen med Townes van Zandt,
og for all del - da mener jeg ikke at han lagde kjedelig musikk - snarere vakker og rolig.
Sanger om piker, brennvin og dd gir en behagelig stemning i nattemrket.

townes

I'm building a houseboat in heaven
To sail those deep and holy seas
I'm building a houseboat in heaven
And it's welcome aboard you sweet peace

For et par dager siden malte vi kjkkenet vrt bltt.
Husmansbltt.
Vi fikk av vr venn Ivar, som har litt mer kunnskap enn oss med det male vegger.
Det var gy, og jeg - som har vrt mest ivrig p ha et bltt kjkken - ble veldig fornyd med resultatet.
Jeg tror jeg alltid kommer til male mine fremtidige kjkken - hvor jeg enn kommer til bo - bl.

The bow she is made of solid silver
And the hall she is made of solid gold
She ain't much long the line's a-floating
But she's yours, babe, to have and to hold

Det skal liksom ikke vre s mange dagene igjen til jul.
Men det virker fortsatt som det er oktober. Ikke bare fordi det har gtt s fort,
men ogs fordi den regner ned ute - og det er veldig varmt p rommet mitt.
Og jeg kan si som s - jeg har verken ovnen p eller veldig solide vinduer.
I tillegg s ligger jeg med hodet rett under vinduskarmen, s det hele kan ikke akuratt karakteres som jul.

I rode my old guitar to heaven
But heaven didn't feel too much like home
So I'm headed out on to them lonesome oceans
In my rubystudded houseboat to roam

I won't pay the price.

N sitter jeg egentlig ser p The Da Vinci Code, men jeg blir distrahert av at vi har nett - da blir det vel blogg. Prver i allefall..
I gr var det den aller aller siste Trashcan Darligns konsen, noen sinne. Det var trist og dritkult. Men i dag har jeg virkelig paid the price. Tror ikke jeg har hatt et s hyt ddsnske fr i hele mitt liv. Mest p tull, men herregud jeg skal slutte drikke. Ialefall drive dra p nach, og komme hjem klokken 10 dagen etterp. No more.
N er jeg sulten og vil dusje og sove. Men jeg orker ikke dusje og sove kommer jeg ikke til f til uansett hvor mye jeg nsker og hper p det.
Fr hpe morgendagen blir bedre, men hey, jeg skal til tannlegen! S jeg kan ikke akuratt si jeg gleder meg.
Randi har bursdag i morgen, da skal jeg lage en digg middag - og kanskje vi tar turen til elm, men da skal jeg bare drikke brus. For jeg har lrt, nemmelig.
Jeg klr meg i yet og gir opp filmen.

Mother Superior jump the gun

(Superkort-"stikkords"blogg; bare fordi jeg fler for det)
peacock
Jeg har kjpt meg tatoveringsmaskin (m bare betale for den frst)
(Nei, jeg kommer ikke til begynne tatovere gud-og-hverman for en billig penge..
Det er noe jeg kan gjre nr jeg KAN tatovere.. Alts om r...)

Jeg nsker meg en jordbrlue
.
Klokken er forlengst leggetid, og jeg begynner
f drlig samvittighet ovenfor megselv for det
.
Jeg nsker meg en pfugl tatovering. Kanskje i januar?

Idag har jeg vrt p tur i Vigelandsparken alene.
Jeg var ogs p Garage, ikke fult s alene.

Mamma kom hjem fra england idag.
Pappa bor i Australia - og kommer ikke hjem idag.

I need a fix 'cause I'm going down
Down to the bits that I left uptown
I need a fix cause I'm going down
Mother Superior jump the gun
Happiness is a warm gun


Strawberry fields forewer

Jeg tror jeg kommer til flytte til Liverpool til sommeren. Bare kjpe en enveisbillett - s kan jeg dra hjem igjen nr jeg vil. Planen er bli der 1-2 mneder, men man vet jo aldri hva som kan skje, s jeg holder mulighetene pne ved kjpe en enveisbillett.
Jeg har lenge hatt lyst til flytte til England, men da jeg kom hjem fra Liverpool i forrige uke virket det ikke like godt komme tilbake - hjem - til Norge som det vanlig vis pleier. Jeg tror jeg trenger komme meg litt bort, f litt nye impulser. Men jeg kommer jo alltids tilbake igjen, frelpig, og det er ikke akkuratt som om jeg har tenkt til flytte imorgen heller. Som sakt, det blir til sommeren.
Jeg er syk fortiden, igjen. Vel, n har jeg faktisk klart holde meg frisk siden i sommer. Og det er jeg jammen meg stolt av.
Men jaja, pus begynner bli feit, leiligheten begynner bli fin og det er p vei til bli vinter. Godt p vei.

Whutever.

Living is easy with eyes closed
Misunderstanding all you see
It's getting hard to be someone
but it all works out
It doesn't matter much to me

Let me take you down
cause I'm going to strawberry fields
Nothing is real
and nothing to get hung about
Strawberry fields forever


I ukjent hus med ukjent pus.

N har jeg akkuratt gjort meg ferdig med grtingen. OK, ingen depresiv sipping her, trene kom bare av den enkle grunnen at jeg klarte stikke fingeren hardt i ye. Teit.
Jeg er fortsatt ganske sliten etter i gr. Moss er ikke den letteste byen i verden, srlig ikke nr bussen ikke gr og det er hststorm.
Jeg m bare innse det, jeg er en jvlig drlig blogger. Jeg orker ikke utdype det som skjedde i gr, for det var bde koselig og dritfett, men samtidig motlst, kaldt, vtt og slitsomt. Man skal aldri undervurdere gturer langs motorveien. Hey, jeg m slutte skrive om ting jeg ikke gidder utdype. Det blir bare teite gter som kun undeholder meg.
Eneste jeg egentlig ville si var at jeg nettopp stakk fingeren i ye og begynte grine.

Dancing with myself

Jeg ble mint p at jeg hadde en blogg. Jeg hadde nesten glemt det helt.
Det skrive et innlegg n var absolutt ikke planen heller. Jeg vet forsvidt ikke om jeg kommer til skrive noe fornuftig heller (nr gjr jeg vel egentlig det?), men det er bare s deilig la fingerne taste vilt over tastaturet!
Herlich!
Som sagt, det har gtt en stund siden sist, husker ikke hvor jeg var i livet sist gang jeg skrev, men ting har iallefall skjedd siden den gang. En sommer har gtt, hvem hadde vel trodd at sommeren allerede skulle vre over?
Jeg skjnner ikke hvorfor ting kan g s fort, det er bare absurd. Man finner p ting man vil gjre, som man gleder seg til, men som ikke er fr en lang tid fremover. Det kan vre sm ting, som f.eks g p en konsert, eller strre ting som flytte. Plutselig sitter man der, happeningen har skjedd, du skjnner ikke hva som skjedde, du har skjegget i postkassa.
Jeg kan ane, uten ha lest p mine siste blogginnlegg frst, at sist gang jeg lot fingrene mine s fint gli over tastaturet - gledet jeg meg til sommer, til skolen var over. N er sommeren over, og jeg har ingen skole g til.
Det er rart, selvflgelig, forandringer er alltid rart i begynnelsen. Det er ogs litt rart at det begynner bli hst, selv om jeg har opplevd mang en hst igjennom.

Punkt.

To sting, bandasje, eksamen og knuste vinflasker

Jeg ligger p soffaen. Jeg har tilbrakt nesten hele dagen p soffaen, det eneste unntaket er litt tusling rundt i leiligheten og en tur p butikken med Ninni.
Jeg er p andre dagen av eksamensuka. Jeg har ikke ftt gjort stort. Grunnen til dette er store kreative sprerrer og en knust vinflaske.
Jeg brukte en stor del av dagen min igr p legevakta i Oslo, jeg klarte flerre opp lillefingeren min p en vinflaske.
Ikke spr hvordan, mest sannsynlig en solid posjon uflaks og klnete adferd. Hukommelsen er egentlig litt blurry fra den episoden. Vel, det jeg husker var at jeg bldde noe jvlig og fikk henta Ninni som satt i bakgrden. Jeg bldde litt til og fikk surra et par kluter rundt hnda. S bar det ned p legevakta. Flaks vi ikke bor s langt unna.
Uansett, etter noen timer hadde jeg skaffa meg en stivkrapespryte, to sting i lillefingeren og bandasje p fingern.
Digg. N er jeg sliten og blodfattig. Satser p at jeg bruker resten av denne andre eksamensdagen p tenke igjennom min mindre gjennomtenkte eksamensoppgave. Regner med f tatt noen bilder imorgen, ogs kan jeg be om f en eller to dager ekstra til eksamensoppgaven. Jeg har jo medisinsk grunnlag n.

Fy faen, det er varmt!

Christian Destruction

N er jeg p randen til d tror jeg. Jeg kan ikke g igjennom s mange flelser og inntrykk p s kort tid.
Det er som om det raser en storm inni meg, og jeg ikke har redningsmannskap til redde situasjonen.
Jeg er et katastrofeomrde. Det er ingen mulighet f stormen ut p.
Jeg er en de y som alle overser, en y med et par stakkarslige innbyggere som fastlandet glatt ignorerer.

Stressfaktoren ndde nye hyder idag, jeg har eksamensuke n til uka, uka begynner om en halvtime.
Jeg gleder meg stort til skolen er ferdig, jeg fler at hele skolen er en ting jeg vil ta avstand fra. Lrerne viser bare sympati og forstelse til de som har ftt snakket med noen om sine problemer, som har en medisinsk sttte i ryggen.
Selvflgelig forstr jeg at det ikke gr ann lese at folk ikke har det s lett uten at de selv sier det, men som sakt, jeg fr ikke stormen ut av kroppen. Det er rett og slett en utrolig hpls situasjon.

Det eneste som virker som en lsning for meg n er kutte ut alle bnd med sivilisasjonen og flytte langt ut i skogen.
Leve i isolasjon resten av livet. Jeg har behov for total stillhet. Jeg orker ikke mennesker lenger. Jeg vil ikke ha forstelse eller sympati, jeg vil ikke at folk skal syns synd p meg. Jeg vil ikke ha hjelp.'


Jo, det vil jeg..

...and walk

Jeg har i en stund gtt en annen vei, men n er jeg p vei tilbake til min gamle sti. Den samme stien jeg har trkket opp i noen r n. Det er ikke akkuratt denne stien jeg nsker flge s mye lenger, men hvem kommer vel til dra meg over p en annen vei?
Klokken er over midnatt og jeg skal st opp om fem timer. Istedenfor sove sitter jeg i soffaen og ser p TV. Og skriver, selvflgelig.
Jeg har kommet ut av skrivingen, jeg troe ikke jeg fr ut det jeg fler ved skrive lenger. Dette flels helt merkelig, jeg fr ikke til trykke p de knappene p tastaturet som blir til de ordene jeg egentlig vil skrive.
Derfor tror jeg gir meg her...

Waddlin' around

Jeg skrev noe. Men s ble jeg s jvlig sytete. S jeg gadd ikke alikevell.

Next time

Da var atter en ferie forbi.
Kvelden har alt blitt natt, og jeg burde for lengst vert i dyp svn.
Men den gang ei.
Det blir nok en gr dag imorgen.
Jeg merker den kvalme flelsen av for lite svn og trasig mat som jeg ikke vil spise,
som jeg ogs kanskje lar vre spise.
Mat er ikke s godt f i seg nr man ikke har matlyst og for lite svn p samvittigheten.

I'll be here next time you come around

Det virker ikke som om det har vrt ferie.
Det er heller kanskje slik at jeg har vent meg for mye til tiltakslse dager?
Men med nyere ettertanke har det jo faktisk skjedd noe.
Vi har hatt besk; frst var det Ivar som kom innom p nattestid - s kom han igjen dagen etterp og spiste grt.
Marianne og Peter var her ogs den dagen vi spiste grt. Men de var her ikke s lenge.
Vi har ogs hatt overnattings gjester. To mindre piker ingen av oss kjenner s veldig godt, men som trengte husly i forbinnelse med By:Larm.
Nr det gjelder By:Larm har jeg jo s vidt ftt med meg det ogs. Jeg s to konserter, Serena-Maneesh og Silver.
Det var staselig.

I'm still in bed - still there is no sleeping


My empty head
I'll soon be dead
But i got my weed
All i need
You know where I'll be found
And I'll be here next time you come around

Next time

natt

Jeg har nok en gang kastet bort en dag p dataen.
Det fles iallefall slik - og det er nesten sant ogs.
Men jeg har ryddet og vasket stue, kjkken og soverom.

Jeg merker jeg begynner bli litt dsig.
Men jeg m holde alle sanser oppe til den beduggede Randi kommer hjem fra pubben.
Hun har ikke nkler s jeg m slippe henne inn.
Kanksje jeg kan f bomme en sigarett i gjengjeld?

Jeg nsker meg en komode, en hylle, en hvit underkjole og en ullgenser.

Det er mrkt ute - et er natt.
Klokken er snart fire.
Jeg tror kanskje det har flyttet inn noen nye i huset ovenfor.
Jeg har iallefall aldri sett dem fr.
De hang ut av vinduet og rkte sigg.

Randi kom hjem!

New dawn fades

Sitter nok en gang alene oppe. Det er natt og det er ferie.
Igr hadde vi innflytningsfest i leiligheten. Jeg sier ikke annet en fy faen.
Liknende horehus har jeg ikke vknet opp til noen gang i hele mitt liv.
Alt var bare kaos.
Det beste var vel vkne kjedde det at man faktisk ikke er fyllesjuk - noe som er litt rart etter all den spriten jeg fikk i meg mot slutten. Jeg som hadde planer om ha en litt rolig aften med en flaske vin.
Planene ble spolert da en klassevenninne av Lillian og Randi sa jeg kunne ta s mye sprit jeg ville av hun. Hun hadde en del..
Jaja, vi har iallefall kommet frem til det at vi ikke kommer til ha fester her lengere - iallefall ikke store ukontrollerbare fester med folk man nesten ikke kjenner noen p. Vorsing gr greit.
Mas.
n7680891141265348989

kaffipause.

Idag har jeg vrt i total avslapningsmodus. Jeg og Randi har brukt over to tredjedeler i den samme sofaen og nerda p internett. I to-tre tiden (noe som er ti timer siden n) tok vi trikken til Bislett og kjpte oss en kebab hver.
Bare for understreke at det var dagen derp - selv om ingen av oss var fyllesjuke. Noe som var like mystisk for begge to.

Jeg har blitt en uintressang blogger - men de uintressange bloggene kommer kanskje p de uintressange dagene?! Dette har iallefall ikke vrt den mest givende dagen i mitt liv.
Jeg vet jeg kunne skrevet om mye annet som opptar tankene mine angende grsdagen, men det tr jeg alts ikke skrive i full offentlighet p bloggen min. Det er ting jeg nesten ikke tr tenke p en gang - eller bare vil skyve s langt bak i glemmeboken som bare mulig.

Klokka er ti over tre. Jeg begynner bli trtt. Men her snakker vi maksimal utnyttelse av ferie.
Ok, jeg kaster inn hndkledet. Jeg gr til kys.

Coal black eagle

Da var det gjort. Jeg er merket for livet. Tribute.
inkyink

A little bird lit down on Henry Lee

Da var det atter dags for at skrive.
Siden sist har jeg flyttet, jeg har n funnet et behagelig hjem - beliggende p Grnerlkka i Oslo.
Jeg bor med tre av mine aller beste venner, og det passer meg godt.
helgesensgate no 13
Stuen er mrk - kun belyst av de syv stearinlysene som str plassert litt rundtom i diverse vinflasker og lysestaker. Veggen nrmest meg til venstre, har blitt dekorert med mine og Randi sine LP plater. Det ser bra ut. P motsatt vegg - til hyre - Henger det masse utklipp og minner fra diverse steder, i en liten klynge. Den var iallefall det til begynne med. Den er stadig voksende, senest ved min hjelp med utklipp fra et blad. Det ser kult ut.
stua p lkka
Kaffi er digg, srlig hvis du ogs har en sigg.
sitte p trappa i bakgrden og trekke seg litt frisk luft bare nyte stillheten, eller smpratet mellom venninner m vre noe av det fineste p jord.
Det er en behagelig stillhet som ikke kan beskrives - med prat eller ikke. Det er en stillhet og ro for sjelen.
Man kan tenke - eller la vre.
sitte der alene mens alle er p puben - gjerne med en svak rus fra vinen du drakk for ikke s lenge siden er ogs vakkert.
Fle melankolien fra vinen som s mange har beskrevet blitt inspirert av er noe for seg selv.
Det varer bare noen minutter til du trekker deg tilbake i den forlatte stuen - og kanskje setter p svarthvit TVen som bare viser NRK - er kanskje de vakreste minuttene man kan oppleve.
De er verdt ta vare p. Gjenta de i stillhet hver helg.
Alene med tankene. Alene.
Hre byens stille sang om natten. Lyden fra byen som opptar rene.
Den siste trikken som gr en lrdagskveld. Fulle folk som rlpende skrler p et refreng av en norsk klassiker.
Det er bare deg i verden. Du er i en helt egen galakse. Ingen andre kan n deg - det er ingen som vet at du er der.
Det er ingen som tenker over at du sitter der og ser dem, hrer dems fyllesang mens de traver avgrde til neste pub - eller kanskje tiden er inne for et nachpiel?
silver
Da er tiden atter igjen inne for at avslute festen.
P tide legge seg kanskje?
Eller ta en siste kopp kaffi alene p trappa og trekke litt frisk luft?
Det er egentlig bare du alene som bestemmer.
Det blir det du selv gjr det til.
Det er du alene som avgjr ditt eget liv - med diverse innfall fra fremmede og ikke fult s fremmede individer.
Gud er bare en betryggelse for oss til tro at vi ikke er alene.
Det er ikke fult s skummelt da.
Jeg liker lure meg selv.




Tafatt treatment

Det lage film er faen ikke lett. Du gr rundt med 100 vis av ider i hodet, hva faen skal du med dem? Men den dagen du fr i oppgave faktisk lage en film forsvinner alle idene som et stormkast - og de kommer ikke tilbake! Det blir ikke mer klisj enn det. Kanskje jeg skal lage film om det?
Herregud, alt er bare skikkelig tafatt.
Dessuten gruer jeg meg til ta bussen - g av i Oslo og kjpe mat for s ta en ny buss til internatet. Jeg liker ikke internatet. Det er iallefall tafatt.
Jeg sutrer.



I'll let the light shine on you.

in hypnosis

Jeg er splittet. Invendig delt. Det er krig p gang. Krig mot megselv. De endelse tankestundene jeg finner rom for overalt hele tiden. Jeg har begynt tvile. Jeg har tenkt igjennom situasjoner s mye at de er delagt. Jeg frykter kraftige bekostninger. De kommer nok snart. Jeg kommer til bli s opphengt i min egent psyke og mitt eget behov for tilflukt at jeg vil frastte meg en hver vennlighet. Jeg skriver n i den korte rus av normalitet. Det er ikke s ofte den intreffer lenger. Jeg tror den allerede er over. Jeg er fortiden - som sakt - i en splittelse;
i det ene yeblikk er jeg revet vett i angsten og depresjonen, det grte er ingen mangelvare, det er heller vanskelig stoppe. Men det er svrt f som har sett meg i denne situasjonen. Jeg er flink til skjule. Det skal jeg ha.
Min andre halvdel er den likegyldige. Jeg gir rett og slett faen. Jeg unngr ta p meg bilbeltet i tilfellet vi skulle krsje. Likegyldigheten for mitt eget liv og min egen dd er et faktum. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg dde n. Likegyldigheten kan ogs f biter av negativitet i seg. Peismisme. Det gr ikke. Jeg kommer ikke til overleve. Jeg dr. Det andre med likegyldigheten er vel at jeg ikke klarer bry meg om andre heller. Jeg VIL frastte meg alle. Jeg vil vre alene. Jeg vil forrttne i min egen lille hule. Alene og forlatt. Men jeg syns ikke synd p meg selv heller. Det er bare snn det skal vre. Jeg kunne ikke brydd meg mer. De andre kan ogs bare brenne. De fortjener ikke det bedre liv! Det er forresten ingen som fortjener det bedre liv. Alle kan bare svi. Ragnarokk, kom ta oss. Vi fortjener det - og ikke. Vi fortjener nihilismen. Fornektelse. Ikke eksistens.

Restless Girl


She?s addicted to her own pain
She?s been listening to that song so many times
Her tears, her only drink
To herself she?s a stranger

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear

Her mind is full of anger
Still there?s no one to blame
Her hate is getting stronger
So, she yells and curses his name

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear

The blue tones are calling you again and you follow
The voices are calling you again and you listen to them
They tell you how weak you are
And you, you? you give them right

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear


- Maria Solheim





Oi.

Psychotic reaction

I dont know just where Im going
But Im gonna try for the kingdom, if I can
cause it makes me feel like Im a man
When I put a spike into my vein
And Ill tell ya, things arent quite the same
When Im rushing on my run
And I feel just like jesus son
And I guess that I just dont know
And I guess that I just dont know


Redusert matlyst. Redsel. Svimmel. Skvetten.
Lite energi. Rastls. Vondt i magen.
Urolig. Anspent. Hodepine. Angst. Skjelving.
Sinne. Likegyldighet. Frykt. Irritasjon. Frustrasjon.
Kvalm. Trtt. Sosialfrykt. Stille. Tanker.
Undvendig frykt. Lav selvtillit. Bekymret.
Konsentrasjonsproblemer. Lei. Ensomhet. Gi faen.
Humrsvigninger. Hplshet. Passiv. Uttrykksls.
Negativ. Trist. Flelser. Paranoia. Bortforklaringer.
Undring. Svnproblemer.

I have made the big decision
Im gonna try to nullify my life
cause when the blood begins to flow
When it shoots up the droppers neck
When Im closing in on death
And you cant help me not, you guys
And all you sweet girls with all your sweet silly talk
You can all go take a walk
And I guess that I just dont know
And I guess that I just dont know

La meg sove. Igjen.

Death trip

Then thank God that Im as good as dead
Then thank your God that Im not aware
And thank God that I just dont care
And I guess I just dont know

Heroin, be the death of me

For ex-lovers only

The Manhattan Love Suicides
set away
from this body shaded pain
this deviled chain
death choired rain
your name prevail


Jeg sitter i skrivende stund og hrer p diverse indie/shoegaze band fra statene; Black Tambourine, The Raveonettes og The Manhattan Love Suicide. Smooth.
Digg hre p. Jeg burde lagt meg for timesvis siden; klokka er ett over fire. Shit.
Det verste tungsinnet som har hengt over meg de siste dagene har begynt lette litt. Men det kan fort komme krypende tilbake. Man kan vel ikke gjre annet enn ta tiden til hjelp, kan man vel?

ynene mine blir ikke trtte - det er noe som har plaget meg lenge. Jeg har sovnet fr klokken fire en gang hele denne ferien. Det st opp tidlig - g trtt en dag - for s kunne sovne tidligere p kvelden er allerede prvd (opptill flere ganger) og det er like misslykket frst som sist. Nettene er korte og dagene lange. (Det fungerte heller ikke drikke vin.) Dette har dessuten begynt utvikle seg til noe mer enn uskyldig "ferie dgnvridninger", jeg har ftt tilbake soveproblemene mine, og det suger.

Jeg vil bare sove. Jeg vil bare bli uthvilt. For en gangs skyld!




The Blues of Midnight

drums are fading out in the night
wine didn't me get some sleep
the night turns to morning
i'll be executed by the long way home
with my outer chaos i will finally reach peace
but in the middle of the night - the haze will return to my home
torn by the fields of battle
disarmed, facing myself in the door
drain the soul into forever
and i will never sleep again
in a hypnotic reaction the sun will fade
no more rise
forever sleepwalking in the first hour of dawn
locked away in a religion
never to see the hole in the ground
the drugs will once again appear
when you turn from red
never let me my agony to lead
the time will reach us before we get out
in sickness and in health i will forever embrace
you in your trails of psychotic reactions
lead me to the other land
and we will lead the death
the future will loop into the sweet madness of me
loved by the other in forever weakness
the blood will freeze and the sun will shine
believes will grow and blossom in the light of darkness
crawl into me and we will find shelter
never let go
sober, as the day once reach
light reach the eye - never
chains of hungry beings
caught by the drugs in a soundtrack of a soul
another haze of empty love
is a new jewellery from a distance lover
mirrorized by others
a gun and glory will reach out to the people of hunger
blessings with havoc again returns to the land of fame
a silent sleepsong by death in peace
lightens your face to endless happiness
bound by the blues of midnight

 

 


Bohemian like you

RTX205

Det begynner bli vanskelig skrive. Det er s kaldt i rommet at hendene mine stivner.

Jeg fryser egentlig ikke, for jeg har en dyne pluss et pledd surret rundt meg.
Men skal man srive m man ofre hendene sine..
Klokken er fem over fire. Det gr med andre ord mot en ny dag.
For yeblikket er jeg i Selby, en liten bygd mellom Trondheim og Rros; kjent for blandt annet selbuvottene.
Har feiret jul her oppe. Det finnes iallefall en positiv ting ved vre her oppe; det er vinter!
Jeg er for at det er vinter nr det skal vre vinter, og sommer nr det skal vre sommer.
Jeg er med andre ord glad i en hvit jul.
Det er iallefall sn ute, i motsettning til andre deler av landet.
Jeg kan snart blse frostryk her inne.
Jeg har virkelig ftt et soveproblem. I lpet av ferien har jeg ikke sovnet fr klokken fire en eneste gang.
Det har ikke noe si om jeg sover lenge utover dagen eller kun har ftt et par timers svn natten i forveien.
Dessuten har jeg styrt unna kaffe p kveldene, bortsett fra idag. Jeg drakk et par kopper, s inatt har jeg "lov" til vre vken.
Jeg merker det mer og mer - for hvert r - at jeg ikke er noe julemenneske.
Noe av det jeg liker aller best ved julaften er g i kirka.
Jeg fler virkelig ro i kirken. Jeg vet ikke om dette bare er i julen eller om jeg kan ske ro hver gang jeg er i en kirke.
Jeg er ikke akkuratt noen kirkeganger av vane, s de eneste gangene jeg fr flt p denne roen er p julaften.
Ellers er det ikke stort jeg syns er s veldig festelig p julaften.
Alt har liksom forsvunnet i gaver og mat.
Det er selvflgelig hyggelig f gaver fra folk - det gi en gave til en person du er glad i gir ogs en god flelse.
Men hvis du ikke fr kjpt gaver sitter man igjen med en slags kvalmhetsflelse og kan spolere hele hytiden.
I bunn grunn er mine flelser for julen bygd p selviske flelser.
Ogs mine tidligere erfaringer med jul og juegaver - foreksempel fra da jeg var liten - er ikke av de aller beste.
Men det er ting jeg ikke gidder dra opp n.
De fr bare ligge slumre litt lengere.
Nr det gjelder julematen er det ganske greit;
som egentlig lite matglad person jeg er, er ikke den fete julematen s mye glede seg over.
Vel - det er bare bite i det sure eplet, pynte p seg et vennlig ansikt for ikke delegge julen for de andre - og flyte seg igjennom de siste ukene av ret.
Men det tar ikke lang tid fr julen str p dren og vil inn i de tusen hjem.
Atter.

Der.

"Jeg bor p et sted hvor man kan se hele himmelhvelvingen og hvor lyktestolpene str skjevt i veikanten"

As if she's trying to get out of the picture

Tegn p at noe er galt?

Hei! Hei? Hei.... Det er som rope etter noen, forgjeves. Det har foregtt over en god stund. Det er som en forkjlelse, som regel gr den over etter en kort stund - da trenger man ikke g til legen. Men hvis det ikke gir seg br man kanskje finne ut om noe er galt?! Alvorlig galt..


Det begynte vel i niende klasse - eller kanskje fr den tid..? Da jeg plutselig skiftet klasse, skole og milj for aller frste gang. Det jeg en gang hadde klamret meg fast til for harde livet, det trygge, den grunnmuren jeg n hadde bygget mitt halvferdige hus p var forlatt. Det skulle jeg aldri komme tilbake til igjen. Det var bare begynne bygge en ny grunnmur. Mitt tidligere trygge, dog halvferdige, hjem var ikke plaget av store plager - som jeg selv kunne huske, iallefall. S det var ikke s mange hull i veggene. Men min nye grunnmur og mitt nye hus skulle f oppleve bli revet ned og f store huller i vegene. Mange momenter som preget tilvrelsen. Ddsfall, forandringer, problemer..


Problemene med f kommet til en beslutning, klare veie opp meningene sine til at man kunne f valgt. Hvert minste valg var like vanskelige som de strre. Det hadde ingen betydning. Uro og utlmodighet. Konsentrasjonsproblemer og likegyldighet. Jeg begynte mer og mer falle ut i fra de gode rutinene i skolearbeidet mitt. Jeg fulgte ikke lenger med, hvor viktig var vel leksene? N gidder jeg ikke vre her mer.. Fravret mitt steg.. Mange prosenter.


Selvbildet ble svekket, jeg flte meg stygg og feit. Men ogs kroppslige plager som hodepine, vondt i magen og svimmelhet/kvalme kom. Jeg var ogs tappet for energi. Det var mange tanker inne i bildet. Og det var mye tid tenke p. Svnlse netter. Tanker som kom, tanker som gikk, tanker som skremte. Vken!


Tankene om fremtiden og livet var nostalgiske, likegyldige og skremmende. Jeg er redd! Hva vil skje med meg?


Jeg ble utlmodig, irritert og frustrert. Jeg ble et bittert menneske. Livet var hardt, men det er faen ikke noe synd p deg. Lev med det. Men jeg klarte det ikke selv.


Alle tankene forfulgte meg. Jeg trengte tid for meg selv. Behov for vre alene. Behov for ro. Lengselen. Ikke etter d. Men lengselen til komme hjem. Jeg hadde hjemlengsel. Men jeg viste ikke hvor hjemme var, jeg viste ikke hvor jeg skulle finne roen jeg lengtet s flt etter.

 

Jeg har skt s mange steder, men jeg har enda ikke funnet den.


Jeg har heller ikke funnet noen svar p det jeg lurte p. Jeg er p samme sted enda.

 

Og jeg er fult klar over det.

 

Men jeg har vel bare lengsel. Hjemlengsel.

 

Det hele er vel bare lydlse rop fra et menneske som ikke tr komme ut i lyset, i frykt for hva som er der. Jeg er s redd, s uendelig redd. Jeg vil ikke d, men jeg vil heller ikke leve i mrket. Mitt eget uendelige mrke som jeg selv skaper i tankene.


Jeg vet ikke.


Angst?


The number of tears you cry equals the number of tears you dry

Into the night on heels I stumble
Like a star about to shoot
Catch me down the avenue like
A dandylion parachute


Release the hounds, chase my tail and
Treat me like renegade
I'm as patient as a chain-reaction
But I am not afraid


Into the night I paint the city
In the colors of my eyeshade
Walking with a papertiger
I am not afraid .


"jeg-vet-faen-ikke-hva-jeg-skal-ha-p-meg-i-morgen"

toite
Foto av meg (p alle mulige mter)

For sitere overskriften; "jeg-vet-faen-ikke-hva-jeg-skal-ha-p-meg-i-morgen" er et kjent fenomen hos mange-n er det enegdelig min tur til f kjenne dette fenomenet tett innp kroppen.
Grunnen til at dette fenomenet plutselig inntraff har sin rsak ut ifra at jeg skal p Snowboard Awards imorgen.
OK det.. Men jeg fikk ogs idag beskjed om pynte meg - kleskode!
Jeg har aldri vrt s spessielt flink/intressert i pynte meg, s nr slike hendelser plutselig oppstrerjeg alts i deep shit. Vel, jeg har bittelitt penger for tiden,s hvis det er superkrise fr jeg heller kjpe meg en billigkjole p H&M.

Whatever.

Death makes angels of us all and gives us wings where we had shoulders smooth as raven's claws

S skulle jeg da en gang arbeide.. Det skjedde ikke.

Det er litt deilig vre tilbake. Alle visjonene mine om at n skal jeg virkelig ta et tak gjre noe, f utlp for alle tankene mine, blir som fr atter utsatt dag for dag. Jeg tror det blir som fr. Jeg er ikke helt personen til utrede noe - fr jeg virkelig m.. Men, det kan jo hende at det bare er en fase, eller hva?

Safari er en smule inkompetent; ikke fr jeg kursiv, ikke fr jeg midtstilt teksten og ikke fr jeg lagt inn bilde. En smule ukonstruktivt.

Det er ikke lenge igjen til mat n.
Det blir nok bra, tilbake til rutinene. Faste tidspunkt til alt. Bam! Mat klokken kvart p tolv. Ned. Ryke. Opp trappene. Time. Ned trappene. Time. Slutt. Ingenting.
Veldig tomt. Veldig sant.
Det blir bra f ret unnagjort. Jeg fant ut at det ikke er s lenge til 2008, jeg tror vrterminen vil g mye raskere enn hstterminen - de har til vane for gjre det. Ikke det at det har gtt relativt kjapt hittil, men det er s kjedelig!

Dette ble ikke helt som fr. Bare surr.

No more money, no more fancy dress
This other kingdom seems by far the best
until it's other jaw reveals incest
and loose obedience to a vegetable law.

I will not go
Prefer a Feast of Friends
To the Giant Family.

hold fast hold fast - till he come again

we hit the floor
just like her blue silk slip
dark puritan rose
to the curve ofher hip
I did not know
it was too much
too much for me to handle
to be shown to the heart of the matter
by your holy candle

the girl in the gate
Foto av meg.

Jeg har egentlig aldri skjnt helt folks entusiasme over Fretex -fr idag.
Selvflgelig, jeg viste at man mtte lete, og finne disse beryktede skattene.
Dettehar nemmelig ikke hendt helt for meg fr.
Ikke det at jeg har prvd s veldig hardt heller, men idag satt det virkelig.
Jeg kjpte mye, jeg kjpte til og med en bl kjkkenstol.
I tillegg til denne bl kjkkenstolen jeg forelsket meg snn i kjpte jeg:
To skjerf, et lglass, en lysestake til henge p veggen, to bilderammer, en ullgenser, en bok fra 1800-tallet jeg ikke har peiling p hva handler om og en salmebok fra tidlig 1900-tallet.
Dessuten forelsket jeg meg kraftig i en soffa med to tilhrende lenestoler.
Jeg skal virkelig prve f tak i de.
Jeg har ftt Fretex-feber, det skal jeg love deg! S n er det bare jobbe rva av seg..

the clank of your second hand
the stare of your glass eye
have I no wisdom
that is not wise
in that way we laid the rail
a woven handmade indian
I spoke and understood
your golden virginian


Jeg skjnner egentlig ikke hvordan jeg har holdt ut denne dagen og at jeg i tillegg er i bevisthet akkuratt i skrivende stund. Jeg har nemmelig ikke sovet p snart et dgn. Iallefall ikke noe svn som teller..
Jeg tok bussen fra trndelag klokken 23:30 igr. Da jeg kom p bussen var den allerede fylt opp, det var bare fire ledige plasser igjen i hele den to etasjes bussen.
Det var ikke mye tilrettelagt for soving, for si det snn.
Klokken ti p halv syv neste morgen annkom bussen en mrk og kald Oslo, en time fr planlagt annkomst.
Jeg ble med andre ord sittende ute og vente p bussen min hjem til Frogn i to timer.
Det var ikke den beste ventetiden jeg har opplevd i mitt liv.. Men det gikk faktisk mye raskere enn forventet.
Da jeg kom hjem var jeg vken, eller tilsynelatende vken, s jeg la meg ikke.
Jeg ble med min mor og to sstre til Moss og Fretex.
Vi var p farten til ettermiddagen. Og jeg har vrt vken siden da.
N er det ikke lenge til det gr over til en ny dag - igjen.
Snart er ferien over, da blir min neste ferie juleferien.
Det er en absurd tanke.

sing the same old song
in the same old way
through mystic maze of memory
our days of disarray
stood still in the same place twice
just to cast a shadow
cast down by a western sun
you have the right to know


Forresten, Woven Hand er et fantastisk album.

still not a day goes by
something always
something always by and by

Ventetiden.

a little knowin' is a dangerous thing boy
please take it from me
'cause i'm gone for today boys
gone - but never far away


Sac of religion
Bilde av meg.

Da var det bitt oktober.
Jeg har ferie n, det er s som s. Kunne helt fint klart meg uten!
Jeg hadde droppet den hvis det betydde at jeg ble fortere ferdig med ret.
Jeg er s lei.
Men jeg har heldigvis sm lyspunkt p veien.
NOVEMBER - KOM N!

Andre ting er bare latterlige, jeg har fryktelig lyst fortelle hvor latterlig han er.
Men jeg gidder ikke, jeg gidder ikke g tilbake til han for fortelle han det.
Jeg gr bare ifra han.
Snart er han helt borte..

Imorgen drar jeg til trnderlag.
Jeg skal til mormor og morfar. Det blir bra nok!
Skal tjene meg spenn. For de skal jeg kjpe sigg, klr og cd'er!
Og Silver - White Diary LP'en.
Fy faen!
Det blir bra.

she won't come - an' i won't follow
shadows lick the day
i entertained that thought so much
it'll never go away


Jeg tror tiden fremover blir fylt med mye mennesker.
Jeg har allerede pratet med mange mennesker som jeg skal mte.
Nstet opp i bekjente som jeg har surret bort, men n har funnet veien tilbake til.
Men s er det meg og holde avtaler da.
Det er ikke alltid det funker.
Men vi fr se.
Tiden vil vise - nok en gang.

Det er deilig at det er hst.
Alt er s rolig.
Planen min om slutte tenke s mye gr nok i vasken n.
Hst er en tid for tanker, desverre, Lillian.
Men vi klarer det!

Jeg tror jeg har skrevet nok.

get outta here you yellow bellied snake
slither your way through town
if e'r see you again
put you in the ground
'cause i'm gone for today boys
gone, but never far away
i'll burn lovely


http://www.flickr.com/photos/18272962@N00/

SILVERPROMOBILDER 2007

JEG HAR IKKE VRT S FULL

som jeg var igr p kjempelenge. Men allikevell spratt jeg opp (relativt) lys vken klokken seks idag. Jeg sov jo ikke hjemme igr, s jeg tusla hjem klokka ti p halv sju. Soloppgangen hadde svidt begynt. Jeg stoppa tilogmed for plukke blomster!
N sitter jeg ren og pen og fler meg supernorsk (/Emil Nikolaisen-ish). Ullgenser, ullsokker (/indiastyle eyeliner) og til frokost spiste jeg hele tre(!!!!!) brdskiver med (norsk) leverpostei (med snn liten kid p..) og drakk et glass melk. Sick. Dette med at jeg spretter opp lys vken klokken seks om morgenen skjer en gang i ret, om ikke sjeldnere. Utrolig (!!) flaks at skjebnen valgte denne dagen (:fylla).
N tror jeg jeg m g ringe Ninni og se om hun har det bra (og har vknet og p vei til skolen). S m jeg stikke ha samfunnsfag.
Hellyeah.
emil

This is me today...


naughtyjames.com

All the pretty people!

090807060504030201

LOVE!

The harmonicas play the skeleton keys and the rain, and these visions of Johanna are now all that remain.

Frst av alt har jeg en ting si:
Jeg bryr meg ikke om deg lengere.
Du kan dra til helvete - og bli der.
Jeg kommer aldri til fle noe for deg igjen.

Johanna & Elvira
Grsdagens nyheter var et lite stkk.
Det gjorde meg ikke trist, ikke i det heletatt.
Hvis det faktisk er sant - er det bra.
Jeg ble letta av det. Det gjr meg fri.
Totalt fri fra lenken, jeg trenger ikke bry meg med samvittigheten lengere.
Fri!
Nr det gjelder deg fler jeg bare forakt.
Frasttende. sj.
__

Jeg gleder meg til neste r. Da blir det nye tider.
Da bosetter jeg meg faktisk i Oslo. Det blir deilig.
Jeg skal vel fortsatt g p skole, men det bo der blir deilig, befriende.
Men n skal jeg ikke virke naiv og bare fortelle at jeg gleder meg til flytte til Oslo,
jeg gruer meg, min fantastiske angstlelse fyller meg nr jeg tenker p det.
Hvordan i alle dager skal jeg overleve?
Takk og lov for First Price iallefall..
Men dette er da alts et r til - nei faktisk ikke, det er 9-10 mneder til.

Jeg vil vre litt mer konstruktiv, men jeg fr det ikke til!


Полюшко-поле, полюшко, широко поле,
Eдут по полю герои,
да красной армии герои.

Девушки плачут,
Девушкам сегодня грустно,
Милый надолго уехал,
да милый в армию уехал.





Sjelefred

Jeg fant endelig roen. Iallefall for en liten stund. Da jeg ikke fikk sove, og da jeg hadde lyst p en sigarett, bestemte jeg meg for at jeg skulle g meg en tur. Klokken nrmet seg p dette tidspunktet fem. Fem om morgenen. Lysningen var - snart -et faktum.
Da jeg lste meg ut av huset var jeg fylt med uro og usikkerhet, den samme som jeg alltid pleier bre med meg. Solen hadde enda ikke kastet sine strler over skytoppene. Men jeg begynte da og g. G forbi kirgen og kirkegrden, hvis p dette tidspunkt ikke skremte meg, for tiltross for sin usynlighet, hadde solen allerede markert sin kommende oppgang ved lysne mrket.
Hodet mitt var som alltid fylt med tanker. Tanker i fremtiden, tanker i han, tanker i uro og tanker andre steder. Jeg merket at for hvert steg jeg tok kom noen roen, sakte men sikkert. Dette var herligt, dette var virkelig roen. Med rene fylt av herlige toner fra Woven hand var det hele en idyll. Vandre alene i morgenens gryende. Som om jeg var alene i verden. Det fltes merkelig deilig. Jorden fltes tung, som om den var blitt trampet p utallige ganger av tusen kjemper. Men der jeg gikk for meg selv virket det som en lettende rytme, at kjempene var borte. Mrket var p vei vekk. En ny dag var ptroppende. Fdsel. En tyng byrde ble fjernet fra marken. Og jeg var den eneste til oppleve det. Vakkert.
Jeg fant megselv ved bussholderplassen. Den samme bussholderplassen hvor jeg og min gode venninne, Ninni, hadde rkt sigaretter tidligere en sommernatt. Jeg satte meg ned og tente en selv.
Det var p tide snu, vende tilbake dit jeg kom fra. Da jeg s himmelen gjennom trrne ble jeg nesten lammet. Himmelen. Dette var den nye dagens entr. Dette var n. Dette var den nakne sannhet. Dette var ubeskrivelig - vakkert. Jeg ble fylt med en ro, en ro jeg ikke har flt p uhorvelig lenge. Den roen jeg har skt etter s lenge. En evighet var avsluttet. Jeg hadde funnet det jeg hadde lett etter. Iallefall midlertidig. Jeg sier takk. Jeg kan for n sove i ro. Til Lillian: Jeg har n funnet min lille - midlertidige - ro. Sjelefred. Jeg kan sove godt inatt...
S er det bare se hvor lenge det varer - fr jeg m ut p en ny sken. Sken etter en ny ro.

Chest of Drawers

Klokken er 04:45. Om morgenen.
Jeg venter. Venter p at det skal bli lyst.
Jeg skal g tur.

Sigarett.

Idag kommer du hjem.
Jeg har gledet meg.
Jeg gleder meg til se deg igjen.
Mte deg p gata.
Tilfeldig.

Men det er nok en stund til.

04:46


Skjebnen tar kaffipause

image19
Bilde: Ronja

Jeg har lyst til skrive et brev til noen. Skrive om alt som skjer rundt meg. Jeg bare vet ikke hvem den personen skulle vrt. Jeg tror kanskje ikke jeg kjenner den personen enda..
Jeg kan jo alltids skrive brevet i forkant da. Det tror jeg at jeg skal gjre, s kan jeg bare sende det avgre nr jeg vet hvem den personen er.. Men da er jeg litt redd for at det blir upersonlig. Selv om det skal st om mine indre plager og ytre kamper. Det er jo kanskje det mest personlige jeg kan gi fra megselv, men allikevel blir det upersonlig nr det blir skrevet til en person som ikke er den personen jeg gir det til..
..p en mte. Det ble vist litt surr, men jeg skjnte det iallefall. Og det er vel det som teller, at jeg skjnner hva jeg selv skal gjre. At jeg skjnner mine egne beskjeder og meldinger. Det er jo selvflgelig et stort pluss at de rundt meg ogs skjnner hva jeg apatisk str gauler og veiver for, men i det store svarte er det nok aller viktigst at jeg skjnner hva jeg holder p med, s jeg kan klare kontrollere megselv.
Det ikke ha kontroll kan jeg nok si jeg opplever p flere mter for tiden, bde med megselv og andres ueksisterende kontroll..
Det ikke kunne kontrollere sitt eget sinne er et problem som kan g utover andre mennesker, tilfeldige og ikke riktig s tilfeldige. Skyldig eller uskyldig. Det spiller ingen rolle idet det eksploderer. Sinne, angst og frustrasjon. En herlig blanding. Sarkasme, usaklighet og likegyldighet flger ogs tett etter. Flelsen av ikke hre hjemme noe sted blir forsterket i angsten og frustrasjonens navn. Ikke p den mten at ingen liker deg og at du blir mobbet. Det har ingenting med saken og gjre. Hjemlsheten kan beskrives som en uro. Ingensteds er plass for hvile. Ingensteds kan man slippe den snikende frykten, angsten og frustrasjonen. Alene eller med noen. Ingen forskjell. Roen kommer ikke. Lengselen er skapt. Lengselen etter steder med ro. Ueksisterende steder og personer som gir ro og tilfredstiller. Fjerner all angst, frykt og frustrasjon. Flelsen av ikke klare skape noe kommer smygende. Man klarer nesten ikke vre kreativ lengre. Flelsen av ikke strekke til er et faktum. Hvis man ikke blir komplimentert opp i skyene for hver eneste ting, duger det ikke. Sppelbtten neste.
Jeg vil ikke lengre skrive p en historie med hplse og ubrukelige ord. Jeg m vel riktignok skrive deg et brev med bunnlse frustrasjonsmomenter og aggressive utbrudd frst, men nr jeg har klart det, skal jeg skrive ned alle de fine ordene jeg vet og sette de sammen til et brev og sende de til deg!
Vr s snill skjebne, avslutt kaffipausen din n, og vis meg hvem jeg skal sende mine brev til!

Death at the chapel.

Jadda, hver gang jeg har logget p bloggen min i det siste har jeg hatt s lyst til skrive de lengste og mest givende innleggene jeg bare kunne drmme om. Men hver gang jeg har kommet meg inn har det bare forsvunnet igjen. Alle de "gode idene" forsvinner og skrivelysten flger hakk i hel ut vinduet.
Det er dystert, jeg fler meg som crap idag. Jeg "forsov"meg usaklig mye, vel, jeg hadde vel kanskje ikke noen andre planer enn dra inn til Oslo idag, s jeg forsov meg vel ikke til s mye annet enn megselv. Alts jeg sto da opp klokken halv fem av av telefonen ringte. Hvem som vekte meg har jeg enda ikke ftt greie p, for da jeg vkna kikket jeg bare p klokken, og med et stort skuffende sukk kastet jeg fra meg den ringende telefonen.
Jeg fikk iallefall tak i mamma idag da. Hun var i Arendal, i sola. Det er rart tenke p at det bare er meg og mamma som er i Norge for tiden. Sstrene mine og min far er i utlandet, nrmere bestemt Tsjekkia, enda nrmere bestemt Praha. Ikke det at jeg legger s mye merke til det, jeg er jo ikke vant til se s mye til familien min. Men jeg merker jo at alle plutselig er borte, da mamma er forsvunnen til Karager og Arendal. Men det er virkelig deilig ha litt ferie fra alt som heter mennesker i noen dager i ferien ogs. Ergo; jeg drar ikke inn til Oslo idag.
Jeg fler hvirkelig at jeg ikke har helt dreisen p blogginnleggene mine enda, de blir liksom ikke s flotte som det jeg vil. Fler at dette bare blir svada og mas. Mas og babling om megselv. Hvem i alle dager er vel intresseri i lese alt dette crapet, anyways? (hoho, flott sprk)
Uansett, jeg vil bare annonsere at jeg savner mac! Jeg savner iPhoto. Her sitter jeg med et lusent redigeringsprogram som fr meg til miste lysten p fotografere. Det er jo ikke s veldig bra. Ikke med tanke p at Lillian og jeg skal ut ta promobilder for Silver i den nrmeste fremtid.
Og forresten i den anledning m jeg f lnt meg et bedre kamera. Hvem faen kan jeg lne det av?
Ihelvete.

Insania hysterica

image18
(bilde: Augustine)

5. MARS 1901 ble en ung kvinne i svrt drlig forfatning
innbrakt til Gaustad asyl fra Kristiania Politikammer.

Iflge sykejournalen var hun nedtrykt, svnls og forskte ta
sitt eget liv i varetekt hos politiet. Hun hadde hallusinasjoner p cellen,
oe som fikk politiet til sette henne under overvkning.



"13/5 tungt anfall av 2-3 minutters varighet, hvorunder hun
var omtget og ikke reagerede paa tiltale, dels gniet hun
hnderne voldsomt mot brystet og underlivet, dels slog
hun ud med armerne, kastet hodet frem og tilbage under
store forvridninger af kroppen, bed tnderne sammen,
var congestioneret. [...] Hele aftenen udover var hun omtget.
Ved 8-tiden kom hun i heftig graad, mens reservelegen
talede med hende; havde et forvirret udtryk."




(
http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/06/12/503338.html)

Drive me home the lonely nights

image17
Jeg tenkte jeg skulle poste et Serena bilde siden jeg er s hekta p de for tiden.
Da jeg tilogmed har en del Serena bilder som jeg tok selv p musikkens dag passet jo det veldig bra.
Jaja.

Det er n jeg egentlig skulle lagd ferdig bildefremvisningen.
Det er n jeg egentlig skulle skrevet ferdig artikkelen.
Det er n jeg egentlig skulle sendt pappa en melding.
Det er n jeg egentlig skulle skatet.
Det er n jeg egentlig skulle malt.
Det er n jeg egentlig skulle forhrt meg om leiligheten.
Det er n jeg egentlig skulle tjent penger.
Det er n jeg egentlig skulle vd til prve.
Det er n jeg egenetlig skulle gjort noe.

Ergo: Jeg har nok av ting gjre.
Jeg har bare et problem; jeg gjr de ikke.
Jeg fr meg ikke til gjre ting,
jeg sliter med det der.

Problem.

Jeg vil bare vre i Oslo.
Men hadde jeg dratt til Oslo n hadde jeg sannsynlig vis ikke gjort noe da heller.
Ok, jeg vil ha noe gy gjre i Oslo.
Jeg vil mte mennesker.
Jeg vil mte en.
Jeg vil mte han.
Men jeg har uansett ikke penger.
Som sakt, jeg skulle vrt ute tjent penger i dette sekund.

Jaja.
Tvi tvi.
Drive me home the lonely nights.
For 74038902 gang, idag.

Avec toi.

Jeg er drittlei.

Fuck the pain away.

Det virker som om jeg famler etter noe jeg ikke kan finne. Som om jeg strekker meg etter noe p verste hylle nr jeg selv bare nr til den frste. Det er helt hplst.
Hvis jeg noen gang skulle ftt det jeg ville, mtte det skje et mirakel.
Men hvor ofte skjer vel mirakler n for tiden?
Kanskje nr man minst venter det selv. I mitt tilfelle er ikke det n, ikke p veldig lenge. For jeg tror ikke jeg klarer stoppe. Stoppe strekke meg etter det.
Jeg gr venter p svar. Fr jeg svar, svarer jeg med en gang - og blir igjen ventende p svar. Det er som en ond sirkel. Det er en ond sirkel.
Det er vondt. Det er smertefult. Svarene jeg fr er noen sekunders lykke i mrket. Det mrket jeg famler i.
Vr s snill, bring meg lyset, mor, gi meg solen!

Pretty fucked up.

Det er mye som irriterer meg for tiden, jeg er svak. Det hadde vel egentlig ingenting med hverandre gjre.
Det er s mange unge folk som har speilreflekskamera for tiden. Enten har folk for mye penger eller s har alle blitt hobbyfotografer p ekspertniv..nrmest. Det er litt irriterende, men det kan kanskje ha noe med at jeg ikke har rd til kjpe meg et selv. Men det er noe med det..
Men men, girls talk and wine time.


Glory be to the newborn king.

Blue pail fever.

Jeg vil ikke skrive om det som er trist, deprimerende eller fortvilende. Selv om det kanskje igrun er intet annet en det.

Det ble virkelig ikke s bra som jeg hadde hpet. Jeg slste vekk alle de gyllne sjangsene jeg hadde. Jeg s han opptil flere ganger i lpet av de to dagene her. Jeg drmte tilogmed en hel del om han inatt, selv om det ikke hadde gitt meg noen sjangs til bli bedre kjent med han. Jeg tror det rett og slett er det at jeg blir stum nr det kommer til personer jeg fler det snn som jeg fler det for han. Det er virkelig sterkt. Jeg tenker ikke p annet enn han. Jeg tilpasser megselv. Jeg lser problemene mine med tenke p han. Det er helt sykt.
Men det som kanskje er mest fortvilende er hva han syns om meg. Jeg har jo ftt hre de siste dagene hvordan han smilte til meg snn og snn.. Men det er virkelig ikke nok. Jeg har ftt det litte lokkemiddelet som fr meg til vil ha mer. Jeg vil ha alt. Jeg vil ha han. Jeg vil ha han n! Men det hele virker igjen s utrolig bunnlst hplst. Som en fantasiperson. Selv om jeg vet han er der, og han er sikkert mulig f. Det sprs bare om jeg er kapabel til det. Det virker s mye som kan hindre meg i det. S alt for mye imot i forhold til det som er for. Men allikavell gr jeg rundt hper, drmmer og lengter. Jeg virkelig savner han allerede. Det er helt sykt.
Jeg er virkelig ikke helt...

..god.

De fire edle sannheter

Gautamas lre fortalte at misnyen mange har med livet kommer av higen, tilknytninger, aversjoner, og at denne tilstanden kan kureres ved flge Den ttedelte veien. Denne lren kalles De fire edle sannheter:


  1. Dukkha: Alt verdslig liv er utilfredsstillende, splittet og innebrer lidelse.
  2. Samudaya: Det finnes rsak til lidelse, som er fastlsthet eller begjr, bunnet i uvitenhet.
  3. Nirodha: Det finnes en ende p lidelse, som er nirvana.
  4. Magga: Det finnes en vei som leder ut av lidelsen, Den ttedelte veien.

De fire edle sannheter er strukturert p samme mte som en medisinsk diagnose: Symptom, rsak, prognose og kur.


Fuck it, where is my last cigarette?

tlwN skal jeg da alts prve kartlegge hva som er problemet. Problemets bestr vel av mange biter. Men den strste biten er vel at han er mer glad i meg enn det jeg er i han. Han elsker meg, jeg er ikke en gang forelsket i han. Det vil bare vre slemt ovenfor han og ovenfor megselv la dette fortsette noe srlig lengere. En annen stor bit er at vi kjenner hverandre ikke i det heletatt, dette gjr det bare ekstra sykt at han allerede n kan si at han elsker meg. Det er n ogs for sent gjre noe med. Har vi den statusen vi har sammen har vi bare et valg til endre den. Det vil vre gjre det slutt. Noe som anktagelig kommer til skje ganske fort hvis jeg fr mannet meg opp. Problemet er bare megselv og frykten min. Jeg er redd for vre lenge alene igjen, jeg er redd for at jeg kommer til angre, og jeg er redd for hans reaksjon. Han kommer til bli fryktelig sret, men det blir nok mye vrre hvis jeg lar det vente. Hvis jeg lar det gro dypere.
Nei. Det er nok best trosse min frykt, stole p min mageflelse og avslutte det hele mens jeg enda kan.

Oslo City Babylon

Da satt jeg her igjen. Venter p reise heim til mor mi. Skal hjem for helgen. Finne roen? Nei, jeg tror ikke jeg finner den der. Jeg finner sjeldent roen nr jeg er hjemme hos mine foreldre. Jeg blir heller ganske rastls av meg. Men m man heim s m man heim. Denne gangen er det ikke for vaske klr heller. Men jeg har ikke rd til forsrge meg p mat denne helgen. Og det kan sikkert bli koselig komme hjem, bare jeg ikke blir s rastls at jeg kommer i drlig humr, det har kommet seg for vane i det siste nr jeg har vrt hjemme hos mor eller far.
Jeg skal virkelig bruke stillheten til tenke. Jeg m tenke p hvordan jeg skal f avsluttet det. Avsluttnings begrunnelsen. Det gr rett og slett ikke lengere. Men n tenker jeg selv i gter til mitt eget sinn, s det er vel ikke s mye skrive om. Tror ikke jeg vil skrive mer om saken nr jeg ikke vet s mye selv.. Enda.

Good morning Jesus!

Og nu i disse psketider flte jeg at det var p tide med en ny refleksjon av tankehavet mitt ved disse nattestider.
I denne natt har jeg brukt somme timer p studere den norske svartmetallen. Jeg har sett to dokumentarer p youtube. Det var informerende. Jeg fikk igjen bekreftet mine teorier om at det hele var dynket i mye misforstelse, blandt media, verden og medmennesker. Satanismen oppi det hele m man jo ogs nevne at ikke hadde s mye med saken gjre i det heletatt i begynnelsen, men ble til et skalkeskjul for folk til bssette svartmetallen. Satanismen har jo ogs i rrekker vrt misforsttt. Men for all del, hvis jeg skulle skrevet min tolkning, oppklart i misforstelsene og alt det der hadde jeg mtte skrevet her i timesvis. Og det var ikke akkuratt det som var hensikten min i kveld.
Og da for snu temaet til noe ganske annet kan jeg meddele at jeg gleder meg til sndag. Eller, jeg har en flelse jeg velger tolke som den lengtende og gledende.
Jeg tror det har noe med at jeg ikke lenger klarer finne roen helt nr jeg er p besk hos mine foreldre. Det er greit nok at jeg tar det med ro og slikt, men i det lengere lp blir det litt for mye av det "gode". Jeg har ikke behovet for sitte hjemme vente. Vente p vre med folk som har likere interesser og gjreml for dagen som meg. Jeg hrer ikke lenger til det familire. Den tiden vil nok komme tilbake til meg, men n er det sken etter det mitt individ er ute etter. Men dette kan man vel finne igjen i et hvert ungdommelig sinn. S det er ingenting uroe seg over.
Jeg var p fest hos Christian her forleden dag, onsdag vel og merke. Jeg inns da at det var en stor forskjell p meg og visse andre personer der. Det er virkelig ikke noen som helt vits nevne navn. Jeg inns at denne forskjellen var betyderlig strre p meg og de andre jentene. Jeg tror egentlig det er der det hele ligger. Jeg trives bedre i guttenes selskap her p denne kanten av Oslofjorden. Ihvertfall i den kretsen der. Jeg vil vel kanskje ikke beskrive denne forskjellen p meg og de p at de har en simplere og mindre gjennomtenkt tankegang. For da kunne jeg vel heller ikke foretrekke guttenes selskap av den grunn? Nei, jeg tror det har noe med at det ligger noe falskt og tilgjort over det hele. Over alle jentenee. Det er kanskje innbilskt si det, men det virker som de er p et stadium jeg er ferdig med. Jeg har alts kommet ut av skallet. For si det med andre ord. Kall det gjerne en metafor.
Men minuttene drar p, klokken er snart tre. Praten min med Lisbeth drar nye hyder og stemmen til David Eugene Edwards synger seg klagende innover i Ruthie Lingle. Akk, hadde jeg bare hatt litt vin.
Jeg tror mitt opphold hos Marianne har ftt varige men i mitt vinforhold.


F.M.Dostojevskij "Forbrytelse og Straff" s.203

Nr jeg for eksempel ble fortalt "elsk din neste" og jeg elsket min neste, hva kom s ut av det?
Jo, det frte til at jeg rev min kaftan i to og delte den med min neste, slik at vi begge ble gende halvnakne.
Det gikk som i det kjente russiske ordsproget "jager du flere harer p en gang, fanger du ikke en eneste."

Tankehav

"Det sies jo at flukt er like ndvendig som mat og dyp svn."

Akkurat n trenger jeg vel mest flukt og dyp svn. Pollenhelvetet er nok en gang over oss. Selv har jeg ingen diagnose p pollenalergi, men utifra egne tanker og konklusjoner har jeg kommet fram til at jeg muligens har dette. Stattestiken tilsier ogs dette; dette er, som jeg iallefall kan huske, tredje ret p rad hvor jeg blir angrepet av tettet system, kle og rennende yne og sr hals. Ikke nok med at det er det tredje ret p rad, men det er bestandig i tidlige vrtider. Jeg finner ikke dette s tilfeldig lenger. Akkurat n er jeg bare lei.

 

En annen konklusjon jeg har kommet fram til er at dette ikke er en blogg som andre vil ha s mye glede av. Med mindre de er intressert i mine tanker , konklusjoner og hverdagslige utbrudd. Det er ret og slett en elektroisk dagbok. Med dagbok mener jeg ikke at jeg kommer til skrive mange sterke politiske meninger og kritiske utbrudd p personer i det offentlige.

 

Det slr meg ogs at jeg noen ganger gr meg bort i mitt eget sprk. Men det fr bare vr for meg selv tenke p.

 

 

 

 

Jeg vil gjerne ogs benytte bloggen min for litt egoistisk selvreklame;

http://www.flickr.com/photos/18272962@N00/


Riot quiet back in time

Nasering

Smerter i magen. De føles psykiske, men de er fysiske. Jeg lover deg. Jeg syns å huske at jeg hørte disse smertene var livmoren som trakk seg sammen. Det er ikke så mye man kan gjøre for å unngå disse smertene. De er der bare, kommer og går som de vil. De kommer fra midt i magen i bredden og litt under navlen i høyden. For min del midt i gropen der det går litt inn. Inn i en ganske fin bue. Under disse smertene er det svært ubehagelig å sitte stille, jeg vil påstå at dette er ganske smertefullt. Det å legge seg ned er også ganske ubehagelig, det kan til dels fungere å ligge sammenkrøplet i fosterstilling. Å gå kan også fungere til en hvis grad, det kommer helt an på hvor kraftige smerter man har. Nei, det eneste som faktisk fungerer uten medisinering er en dusj. Da snakker vi en varm dusj, med forrykende varmt vann som presses inn mot magen der smerten sprer seg ut ifra sitt sentrum med smertefulle stråler. Det kan hende man må sette seg ned i dusjen. Og det er ingen behjelpelighet å dusje en kort dusj. For da kan det ikke loves at det går over. Nei, det sikreste må nok være å ty til den medisinske behjelpelighet og ta en smertestillende pille før man kler av seg klærne og trår inn i dusjens hete. Følelsen når det varme vannet treffer smertens spredningspunkt er så fortreffelig nøytraliserende. Det kan minnes om smerten er en matoljeflekk som forpester vannet til det kommer et reddende dryss med pepper og tvinger matoljen til å overgi seg. Etter den varme dusjen har spylt inn mot magen din som en basestråle mot syren som herjet vilt, kan man føle seg en del slapp og omtåket. Dette vil jeg tro er grunnet av heten og tiden.. Og selvfølgelig smerten. Det ville vært for dumt å utelukke den. Jeg skal ikke garantere noe annet en at dette er tatt fra min egen kreative hjerne og knotet ned på et elektronisk papir med menneskeliknende trykk på elektroniske knapper som skal forestille blyanten som nedtegner strekliknende greier som mennesket en stund har kalt bokstaver.

Denne teksten har nå utartet seg ifra smerter i magen til elektroniske tastetrykk. Som igjen utviklet seg til filosofiske tanker om det jeg selv skriver. Det er merkelig hvordan det hele er satt sammen. Både her og der. I elektronikkens datamaskiner og i de fysiske hoder med våre  fysiske og  psykiske hjerner. Jeg kan ikke hjelpe for det at jeg akkurat nå tar megselv i å undrer på hvor i alle dagers navn sjelen er plassert? For jeg syns å huske å ha lest noe om at sjelen ble bevist eksisterende en gang på 1900-tallet. Noe jeg ikke skal si så alt for sikkert, siden jeg bare husker det. Men jeg tror da det stemmer. Jeg kan heller ikke la det bli i tankene at jeg så nesten som tilbrakt en hel dag liggende på en sofa og se på televisjonsapparatet. Det er rar hvordan mennesker i dagens samfunn kan tilbringe timer, dager eller døgn for den sakt skyld foran televisjons og datamaskins skjermer. Det er et underlig fenomen. Det er også underlig hvordan jeg nå sitter å forestiller megselv som en gammel russer på 1800-1900 tallet med langt skjegg. Ikke så ulikt herr Dostojevskij selv. Jeg tar meg selv også i å tenke at nå er denne teksten om mine tanker og innfall ferdig. Ikke det at jeg har noe annet sted å legge den for øyeblikket enn på min fars datamaskin. Men der har den ingenting å gjøre. Jeg vil ikke at han skal finne denne teksten og lese den, undres over den. Jeg vet egentlig i grunn ikke hvorfor jeg ikke vil det, det står jo ikke noe høyst privat eller liknende, og det hadde jo saktens vært ganske spennende å få vite hans reaksjon på mitt skriveri. Jeg tror jammen meg han aldri som et ord har lest noen av mine egne tekster. Noen jeg har lagt noe av megselv igjen i. Slik som i dette her, her ligger det en drøss med tanker og forundringer. Men nok om den saken. Jeg tror jeg skal avslutte og kanskje prøve å finne en måte å frakte mitt skriveri på. Jeg tror kanskje jeg kan bruke fotokameraet mitt. Nu skal jeg skru av og sove. Få søvn på øynene og drømmer i hodet. Jeg håper jeg drømmer, og jeg håper jeg drømmer godt. Det er alltid en god følelse å våkne av en god natts søvn fylt med søte drømmer.

Punktum finalum.


Tida er inne

Nå trur jeg tida er inne
Til å ta seg en tur på byen
Kanskje treffe en kvinne
Og jeg må se å få brukt opp no gryn
Vi kan sitte nede på brygga
Og drekke helt til sola går ned
Og når vi begynner å fryse
Kan vi stikke inn et sted, hvor det skjenkes øl
Kanskje treffer vi venner
Kanskje treffer vi fiender
Vi kan sikkert bli venner igjen
Tiden leger alle sår
Så kan vi skåle om alle ting som faller oss inn
Ja vi kan skåle hele natta lang
Og vi kan synge en sang
Og når tida er ute
Når alle flasker og glass er tømt
Når alle lysene blinker
Når siste runden er over
Så skal jeg ta deg i hånda
Så støtter vi hverandre hjem
Kan du ta meg i hånda
Så støtter vi hverandre hjem bare du og jeg.



Nå tror jeg det er på tide å kvitte seg med den ene og den andre.
Luk i ditt liv, luk i din have!

Fred,

"uten tittel"

Kjære julenisse..
Tamburin
..jeg ønsker meg en tamburin til jul.




Ellers:
Jeg sto opp med feil ben idag.
Sur, sta og stille.
Vi er sånn ca snart ferdige med spiseforstyrrelseprosjektet vårt.
Skoleprosjekt.

Hilma2

Jeg liker broken memory. Den er så fin.


Æsj, nå har jeg egentlig ikke mer å skrive om.
Jeg har lite å finne på også.
Jeg kan ikke begynne å redigere bildene fra Oslo igår før Sofie kommer hjem heller.
Og det er ikke før etter middag, så da har jeg sånn ca 20 minutter å slå ihjel.
Men jeg slår de ihjel et annet sted.




Fred.

Fra fdsel til x

I had a dream, but I lost it
I had a vision but I simply forgot it


x

Motivasjonssvikt
Fremtid
Hvorfor?


Jeg har ikke motivasjon til å være her. Hvorfor er jeg her? Jeg vet ikke om jeg gidder å være her mer.
Det har gått to og en halv måneder (?) og jeg er lei.
Musikklinja har vært skuffende hittil. Opplegget er ikke noe for meg.
Det er kanskje vanskelig å finne noe som er helt noe for meg,
men sånn som det er nå, og sånn som det ser ut til at det blir,
ser det mørkt ut.

“Life is meant to be wasted, love fails and death is useless”

Hvis jeg slutter her nå; hva skal jeg gjøre?
Jeg får meg strengt tatt ikke noe bedre jobb en i kassa på Kiwi.
Jeg har ikke tenkt til å søle bort tid på det. Dessuten må jeg gjennom videregående.
Det er en tvangstanke.
Det er sikkert ikke så ille som jeg skal ha det til, men jeg er så ufattelig skolelei.
Gjennom videregående skal jeg, men spørs om musikklinja her er opplegget.
Tiden vil vise.


I am on my way
To the personal decay
My life goes down the drain
My effort was in vain




Selina's Melodie Fountain

Get ready
You’ve got a killer on the line
Get ready
I warn you for the second time

There will be no rock n’ roll tonight
Ain’t gonna get no satisfaction
It’s not worth the price


HilmaSmoke

1: Toget var borte. Byggningsarbeid pågår.
Jeg tok bussen fra Vestby til Olso. Deilig nok, fikk gratis reise.
Ble en smule forsinket da, men hva gjør man vel ikke for å spare penger?
2: Venter på toget. Kaldt. Vente mer.
På Oslo S måtte jeg vente en halvtime før toget kom. Det var pisskaldt.
Toget stoppet i tunellen og på asker stasjon en stund. Enda mer forsinkelse.
3:Forsinket tog = ingen buss.
Siden toget hadde stoppet unødvendig diverse steder var det ingen buss å ta fra Røyken stasjon.
Det var kaldt. Det var regn.

Are you ready? It is time to make a deal
Why don’t you get ready? This game it is for real
He’ s got a gun in his hand and he’s ready to fight
He’s a trouble man with one thing in sight- death
You better stay home tonight

There will be no rock n’ roll tonight
Ain’t gonna get no satisfaction
No it’s not worth the price no no no no
He’s there to pull the trigger, you are the target
Don’t you ever let him bring you down


4: Varme, mennesker, brødskive og gresskar.
Etter en lang, våt, masj fra Røyken stasjon til skolen kom jeg endelig inn i varmen.
Første personen jeg møter var Maria som kom opp trappen.
Jeg skulle hilse på Per Ståle. En fisk.
Etter det gikk jeg ned på kjøkkenet. Sulten? Ja!
Der skulle de hule ut gresskar til imorgen.
Vi får avspasering på onsdag da. Hurra!
5: Nye planer. Hemmeligstemplet.
Jeg har nye planer for andre året. Jeg vil ikke si dem til noen enda for det er ikke sikkert at det blir noe,
selv om jeg har mest lyst til det.
tiden vil vise.

Jesuwater

I gotta go, gotta go to the telephone
You will always be there when I call
You will always pick me up when I fall
Now I know next time I’ll stay home


Touch my lips to speak again

Emil Nikolaisen
Nå skal jeg gå og pakke.
Så drar jeg hjem for helgen.
I helgen skal jeg være syk.
Hurra!
Skal sikkert sitte en del på datan og forhåpentlig fikse hjemmeside.
Dobbelthurra!
Jeg må innom mamma også.
jeg må hente Trashcan Darlings DVD'en, tegningen og en ting til jeg ikke husker hva var,
men jeg finner nok ut av det når den tid er inne.
Fred.

We' re building great machines
Get me please a bigger screen, cause
society ain' t got time for me
 
I smell death of your lucrative roses
I hear strain from your catchy song
A never ending funeral
A cancer out of control
A stunning price for our mobility
I cannot turn off my TV
Silence my modern enemy


Teach me how to love and rape

Paint it black, paint it real
You can call it the devil in disguise
Or you can call it the way you feel

Smoking Brody
I am an ocean out of proportion
My fragile heart just had an abortion

Time.

Paint it black, paint it real
I could crawl like a junkie to a deadly meal
Like a dog on a leash I could live with this deal
So tell me
Free?
Free indeed?



Fred.