The Blues of Midnight

drums are fading out in the night
wine didn't me get some sleep
the night turns to morning
i'll be executed by the long way home
with my outer chaos i will finally reach peace
but in the middle of the night - the haze will return to my home
torn by the fields of battle
disarmed, facing myself in the door
drain the soul into forever
and i will never sleep again
in a hypnotic reaction the sun will fade
no more rise
forever sleepwalking in the first hour of dawn
locked away in a religion
never to see the hole in the ground
the drugs will once again appear
when you turn from red
never let me my agony to lead
the time will reach us before we get out
in sickness and in health i will forever embrace
you in your trails of psychotic reactions
lead me to the other land
and we will lead the death
the future will loop into the sweet madness of me
loved by the other in forever weakness
the blood will freeze and the sun will shine
believes will grow and blossom in the light of darkness
crawl into me and we will find shelter
never let go
sober, as the day once reach
light reach the eye - never
chains of hungry beings
caught by the drugs in a soundtrack of a soul
another haze of empty love
is a new jewellery from a distance lover
mirrorized by others
a gun and glory will reach out to the people of hunger
blessings with havoc again returns to the land of fame
a silent sleepsong by death in peace
lightens your face to endless happiness
bound by the blues of midnight

 

 


Bohemian like you

RTX205

Det begynner å bli vanskelig å skrive. Det er så kaldt i rommet at hendene mine stivner.

Jeg fryser egentlig ikke, for jeg har en dyne pluss et pledd surret rundt meg.
Men skal man srive må man ofre hendene sine..
Klokken er fem over fire. Det går med andre ord mot en ny dag.
For øyeblikket er jeg i Selby, en liten bygd mellom Trondheim og Røros; kjent for blandt annet selbuvottene.
Har feiret jul her oppe. Det finnes iallefall en positiv ting ved å være her oppe; det er vinter!
Jeg er for at det er vinter når det skal være vinter, og sommer når det skal være sommer.
Jeg er med andre ord glad i en hvit jul.
Det er iallefall snø ute, i motsettning til andre deler av landet.
Jeg kan snart blåse frostrøyk her inne.
Jeg har virkelig fått et soveproblem. I løpet av ferien har jeg ikke sovnet før klokken fire en eneste gang.
Det har ikke noe å si om jeg sover lenge utover dagen eller kun har fått et par timers søvn natten i forveien.
Dessuten har jeg styrt unna kaffe på kveldene, bortsett fra idag. Jeg drakk et par kopper, så inatt har jeg "lov" til å være våken.
Jeg merker det mer og mer - for hvert år - at jeg ikke er noe julemenneske.
Noe av det jeg liker aller best ved julaften er å gå i kirka.
Jeg føler virkelig ro i kirken. Jeg vet ikke om dette bare er i julen eller om jeg kan søke ro hver gang jeg er i en kirke.
Jeg er ikke akkuratt noen kirkeganger av vane, så de eneste gangene jeg får følt på denne roen er på julaften.
Ellers er det ikke stort jeg syns er så veldig festelig på julaften.
Alt har liksom forsvunnet i gaver og mat.
Det er selvfølgelig hyggelig å få gaver fra folk - det å gi en gave til en person du er glad i gir også en god følelse.
Men hvis du ikke får kjøpt gaver sitter man igjen med en slags kvalmhetsfølelse og kan spolere hele høytiden.
I bunn å grunn er mine følelser for julen bygd på selviske følelser.
Også mine tidligere erfaringer med jul og juegaver - foreksempel fra da jeg var liten - er ikke av de aller beste.
Men det er ting jeg ikke gidder å dra opp nå.
De får bare ligge å slumre litt lengere.
Når det gjelder julematen er det ganske greit;
som egentlig lite matglad person jeg er, er ikke den fete julematen så mye å glede seg over.
Vel - det er bare å bite i det sure eplet, pynte på seg et vennlig ansikt for å ikke ødelegge julen for de andre - og flyte seg igjennom de siste ukene av året.
Men det tar ikke lang tid før julen står på døren og vil inn i de tusen hjem.
Atter.