I ukjent hus med ukjent pus.

Nå har jeg akkuratt gjort meg ferdig med gråtingen. OK, ingen depresiv sipping her, tårene kom bare av den enkle grunnen at jeg klarte å stikke fingeren hardt i øye. Teit.
Jeg er fortsatt ganske sliten etter i går. Moss er ikke den letteste byen i verden, særlig ikke når bussen ikke går og det er høststorm.
Jeg må bare innse det, jeg er en jævlig dårlig blogger. Jeg orker ikke utdype det som skjedde i går, for det var både koselig og dritfett, men samtidig motløst, kaldt, vått og slitsomt. Man skal aldri undervurdere gåturer langs motorveien. Hey, jeg må slutte å skrive om ting jeg ikke gidder å utdype. Det blir bare teite gåter som kun undeholder meg.
Eneste jeg egentlig ville si var at jeg nettopp stakk fingeren i øye og begynte å grine.