As if she's trying to get out of the picture

Tegn p at noe er galt?

Hei! Hei? Hei.... Det er som rope etter noen, forgjeves. Det har foregtt over en god stund. Det er som en forkjlelse, som regel gr den over etter en kort stund - da trenger man ikke g til legen. Men hvis det ikke gir seg br man kanskje finne ut om noe er galt?! Alvorlig galt..


Det begynte vel i niende klasse - eller kanskje fr den tid..? Da jeg plutselig skiftet klasse, skole og milj for aller frste gang. Det jeg en gang hadde klamret meg fast til for harde livet, det trygge, den grunnmuren jeg n hadde bygget mitt halvferdige hus p var forlatt. Det skulle jeg aldri komme tilbake til igjen. Det var bare begynne bygge en ny grunnmur. Mitt tidligere trygge, dog halvferdige, hjem var ikke plaget av store plager - som jeg selv kunne huske, iallefall. S det var ikke s mange hull i veggene. Men min nye grunnmur og mitt nye hus skulle f oppleve bli revet ned og f store huller i vegene. Mange momenter som preget tilvrelsen. Ddsfall, forandringer, problemer..


Problemene med f kommet til en beslutning, klare veie opp meningene sine til at man kunne f valgt. Hvert minste valg var like vanskelige som de strre. Det hadde ingen betydning. Uro og utlmodighet. Konsentrasjonsproblemer og likegyldighet. Jeg begynte mer og mer falle ut i fra de gode rutinene i skolearbeidet mitt. Jeg fulgte ikke lenger med, hvor viktig var vel leksene? N gidder jeg ikke vre her mer.. Fravret mitt steg.. Mange prosenter.


Selvbildet ble svekket, jeg flte meg stygg og feit. Men ogs kroppslige plager som hodepine, vondt i magen og svimmelhet/kvalme kom. Jeg var ogs tappet for energi. Det var mange tanker inne i bildet. Og det var mye tid tenke p. Svnlse netter. Tanker som kom, tanker som gikk, tanker som skremte. Vken!


Tankene om fremtiden og livet var nostalgiske, likegyldige og skremmende. Jeg er redd! Hva vil skje med meg?


Jeg ble utlmodig, irritert og frustrert. Jeg ble et bittert menneske. Livet var hardt, men det er faen ikke noe synd p deg. Lev med det. Men jeg klarte det ikke selv.


Alle tankene forfulgte meg. Jeg trengte tid for meg selv. Behov for vre alene. Behov for ro. Lengselen. Ikke etter d. Men lengselen til komme hjem. Jeg hadde hjemlengsel. Men jeg viste ikke hvor hjemme var, jeg viste ikke hvor jeg skulle finne roen jeg lengtet s flt etter.

 

Jeg har skt s mange steder, men jeg har enda ikke funnet den.


Jeg har heller ikke funnet noen svar p det jeg lurte p. Jeg er p samme sted enda.

 

Og jeg er fult klar over det.

 

Men jeg har vel bare lengsel. Hjemlengsel.

 

Det hele er vel bare lydlse rop fra et menneske som ikke tr komme ut i lyset, i frykt for hva som er der. Jeg er s redd, s uendelig redd. Jeg vil ikke d, men jeg vil heller ikke leve i mrket. Mitt eget uendelige mrke som jeg selv skaper i tankene.


Jeg vet ikke.


Angst?


The number of tears you cry equals the number of tears you dry

Into the night on heels I stumble
Like a star about to shoot
Catch me down the avenue like
A dandylion parachute


Release the hounds, chase my tail and
Treat me like renegade
I'm as patient as a chain-reaction
But I am not afraid


Into the night I paint the city
In the colors of my eyeshade
Walking with a papertiger
I am not afraid .


"jeg-vet-faen-ikke-hva-jeg-skal-ha-p-meg-i-morgen"

toite
Foto av meg (p alle mulige mter)

For sitere overskriften; "jeg-vet-faen-ikke-hva-jeg-skal-ha-p-meg-i-morgen" er et kjent fenomen hos mange-n er det enegdelig min tur til f kjenne dette fenomenet tett innp kroppen.
Grunnen til at dette fenomenet plutselig inntraff har sin rsak ut ifra at jeg skal p Snowboard Awards imorgen.
OK det.. Men jeg fikk ogs idag beskjed om pynte meg - kleskode!
Jeg har aldri vrt s spessielt flink/intressert i pynte meg, s nr slike hendelser plutselig oppstrerjeg alts i deep shit. Vel, jeg har bittelitt penger for tiden,s hvis det er superkrise fr jeg heller kjpe meg en billigkjole p H&M.

Whatever.

Death makes angels of us all and gives us wings where we had shoulders smooth as raven's claws

S skulle jeg da en gang arbeide.. Det skjedde ikke.

Det er litt deilig vre tilbake. Alle visjonene mine om at n skal jeg virkelig ta et tak gjre noe, f utlp for alle tankene mine, blir som fr atter utsatt dag for dag. Jeg tror det blir som fr. Jeg er ikke helt personen til utrede noe - fr jeg virkelig m.. Men, det kan jo hende at det bare er en fase, eller hva?

Safari er en smule inkompetent; ikke fr jeg kursiv, ikke fr jeg midtstilt teksten og ikke fr jeg lagt inn bilde. En smule ukonstruktivt.

Det er ikke lenge igjen til mat n.
Det blir nok bra, tilbake til rutinene. Faste tidspunkt til alt. Bam! Mat klokken kvart p tolv. Ned. Ryke. Opp trappene. Time. Ned trappene. Time. Slutt. Ingenting.
Veldig tomt. Veldig sant.
Det blir bra f ret unnagjort. Jeg fant ut at det ikke er s lenge til 2008, jeg tror vrterminen vil g mye raskere enn hstterminen - de har til vane for gjre det. Ikke det at det har gtt relativt kjapt hittil, men det er s kjedelig!

Dette ble ikke helt som fr. Bare surr.

No more money, no more fancy dress
This other kingdom seems by far the best
until it's other jaw reveals incest
and loose obedience to a vegetable law.

I will not go
Prefer a Feast of Friends
To the Giant Family.

hold fast hold fast - till he come again

we hit the floor
just like her blue silk slip
dark puritan rose
to the curve ofher hip
I did not know
it was too much
too much for me to handle
to be shown to the heart of the matter
by your holy candle

the girl in the gate
Foto av meg.

Jeg har egentlig aldri skjnt helt folks entusiasme over Fretex -fr idag.
Selvflgelig, jeg viste at man mtte lete, og finne disse beryktede skattene.
Dettehar nemmelig ikke hendt helt for meg fr.
Ikke det at jeg har prvd s veldig hardt heller, men idag satt det virkelig.
Jeg kjpte mye, jeg kjpte til og med en bl kjkkenstol.
I tillegg til denne bl kjkkenstolen jeg forelsket meg snn i kjpte jeg:
To skjerf, et lglass, en lysestake til henge p veggen, to bilderammer, en ullgenser, en bok fra 1800-tallet jeg ikke har peiling p hva handler om og en salmebok fra tidlig 1900-tallet.
Dessuten forelsket jeg meg kraftig i en soffa med to tilhrende lenestoler.
Jeg skal virkelig prve f tak i de.
Jeg har ftt Fretex-feber, det skal jeg love deg! S n er det bare jobbe rva av seg..

the clank of your second hand
the stare of your glass eye
have I no wisdom
that is not wise
in that way we laid the rail
a woven handmade indian
I spoke and understood
your golden virginian


Jeg skjnner egentlig ikke hvordan jeg har holdt ut denne dagen og at jeg i tillegg er i bevisthet akkuratt i skrivende stund. Jeg har nemmelig ikke sovet p snart et dgn. Iallefall ikke noe svn som teller..
Jeg tok bussen fra trndelag klokken 23:30 igr. Da jeg kom p bussen var den allerede fylt opp, det var bare fire ledige plasser igjen i hele den to etasjes bussen.
Det var ikke mye tilrettelagt for soving, for si det snn.
Klokken ti p halv syv neste morgen annkom bussen en mrk og kald Oslo, en time fr planlagt annkomst.
Jeg ble med andre ord sittende ute og vente p bussen min hjem til Frogn i to timer.
Det var ikke den beste ventetiden jeg har opplevd i mitt liv.. Men det gikk faktisk mye raskere enn forventet.
Da jeg kom hjem var jeg vken, eller tilsynelatende vken, s jeg la meg ikke.
Jeg ble med min mor og to sstre til Moss og Fretex.
Vi var p farten til ettermiddagen. Og jeg har vrt vken siden da.
N er det ikke lenge til det gr over til en ny dag - igjen.
Snart er ferien over, da blir min neste ferie juleferien.
Det er en absurd tanke.

sing the same old song
in the same old way
through mystic maze of memory
our days of disarray
stood still in the same place twice
just to cast a shadow
cast down by a western sun
you have the right to know


Forresten, Woven Hand er et fantastisk album.

still not a day goes by
something always
something always by and by