To sting, bandasje, eksamen og knuste vinflasker

Jeg ligger på soffaen. Jeg har tilbrakt nesten hele dagen på soffaen, det eneste unntaket er litt tusling rundt i leiligheten og en tur på butikken med Ninni.
Jeg er på andre dagen av eksamensuka. Jeg har ikke fått gjort stort. Grunnen til dette er store kreative sprerrer og en knust vinflaske.
Jeg brukte en stor del av dagen min igår på legevakta i Oslo, jeg klarte å flerre opp lillefingeren min på en vinflaske.
Ikke spør hvordan, mest sannsynlig en solid posjon uflaks og klønete adferd. Hukommelsen er egentlig litt blurry fra den episoden. Vel, det jeg husker var at jeg blødde noe jævlig og fikk henta Ninni som satt i bakgården. Jeg blødde litt til og fikk surra et par kluter rundt hånda. Så bar det ned på legevakta. Flaks vi ikke bor så langt unna.
Uansett, etter noen timer hadde jeg skaffa meg en stivkrapesprøyte, to sting i lillefingeren og bandasje på fingern.
Digg. Nå er jeg sliten og blodfattig. Satser på at jeg bruker resten av denne andre eksamensdagen på å tenke igjennom min mindre gjennomtenkte eksamensoppgave. Regner med å få tatt noen bilder imorgen, også kan jeg be om å få en eller to dager ekstra til eksamensoppgaven. Jeg har jo medisinsk grunnlag nå.

Fy faen, det er varmt!

Christian Destruction

Nå er jeg på randen til å dø tror jeg. Jeg kan ikke gå igjennom så mange følelser og inntrykk på så kort tid.
Det er som om det raser en storm inni meg, og jeg ikke har redningsmannskap til å redde situasjonen.
Jeg er et katastrofeområde. Det er ingen mulighet å få stormen ut på.
Jeg er en øde øy som alle overser, en øy med et par stakkarslige innbyggere som fastlandet glatt ignorerer. 

Stressfaktoren nådde nye høyder idag, jeg har eksamensuke nå til uka, uka begynner om en halvtime.
Jeg gleder meg stort til skolen er ferdig, jeg føler at hele skolen er en ting jeg vil ta avstand fra. Lærerne viser bare sympati og forståelse til de som har fått snakket med noen om sine problemer, som har en medisinsk støtte i ryggen.
Selvfølgelig forstår jeg at det ikke går ann å lese at folk ikke har det så lett uten at de selv sier det, men som sakt, jeg får ikke stormen ut av kroppen. Det er rett og slett en utrolig håpløs situasjon.

Det eneste som virker som en løsning for meg nå er å kutte ut alle bånd med sivilisasjonen og flytte langt ut i skogen.
Leve i isolasjon resten av livet. Jeg har behov for total stillhet. Jeg orker ikke mennesker lenger. Jeg vil ikke ha forståelse eller sympati, jeg vil ikke at folk skal syns synd på meg. Jeg vil ikke ha hjelp.'


Jo, det vil jeg..