De fire edle sannheter

Gautamas lære fortalte at misnøyen mange har med livet kommer av higen, tilknytninger, aversjoner, og at denne tilstanden kan kureres ved å følge Den åttedelte veien. Denne læren kalles «De fire edle sannheter»:


  1. Dukkha: Alt verdslig liv er utilfredsstillende, splittet og innebærer lidelse.
  2. Samudaya: Det finnes årsak til lidelse, som er fastlåsthet eller begjær, bunnet i uvitenhet.
  3. Nirodha: Det finnes en ende på lidelse, som er nirvana.
  4. Magga: Det finnes en vei som leder ut av lidelsen, Den åttedelte veien.

De fire edle sannheter er strukturert på samme måte som en medisinsk diagnose: Symptom, årsak, prognose og kur.


Fuck it, where is my last cigarette?

tlwNå skal jeg da altså prøve å kartlegge hva som er problemet. Problemets består vel av mange biter. Men den største biten er vel at han er mer glad i meg enn det jeg er i han. Han elsker meg, jeg er ikke en gang forelsket i han. Det vil bare være slemt ovenfor han og ovenfor megselv å la dette fortsette noe særlig lengere. En annen stor bit er at vi kjenner hverandre ikke i det heletatt, dette gjør det bare ekstra sykt at han allerede nå kan si at han elsker meg. Det er nå også for sent å gjøre noe med. Har vi den statusen vi har sammen har vi bare et valg til å endre den. Det vil være å gjøre det slutt. Noe som anktagelig kommer til å skje ganske fort hvis jeg får mannet meg opp. Problemet er bare megselv og frykten min. Jeg er redd for å være lenge alene igjen, jeg er redd for at jeg kommer til å angre, og jeg er redd for hans reaksjon. Han kommer til å bli fryktelig såret, men det blir nok mye værre hvis jeg lar det vente. Hvis jeg lar det gro dypere.
Nei. Det er nok best å trosse min frykt, stole på min magefølelse og avslutte det hele mens jeg enda kan.

Oslo City Babylon

Da satt jeg her igjen. Venter på å reise heim til mor mi. Skal hjem for helgen. Finne roen? Nei, jeg tror ikke jeg finner den der. Jeg finner sjeldent roen når jeg er hjemme hos mine foreldre. Jeg blir heller ganske rastløs av meg. Men må man heim så må man heim. Denne gangen er det ikke for å vaske klær heller. Men jeg har ikke råd til å forsørge meg på mat denne helgen. Og det kan sikkert bli koselig å komme hjem, bare jeg ikke blir så rastløs at jeg kommer i dårlig humør, det har kommet seg for vane i det siste når jeg har vært hjemme hos mor eller far.
Jeg skal virkelig bruke stillheten til å tenke. Jeg må tenke på hvordan jeg skal få avsluttet det. Avsluttnings begrunnelsen. Det går rett og slett ikke lengere. Men nå tenker jeg selv i gåter til mitt eget sinn, så det er vel ikke så mye å skrive om. Tror ikke jeg vil skrive mer om saken når jeg ikke vet så mye selv.. Enda.

Good morning Jesus!

Og nu i disse påsketider følte jeg at det var på tide med en ny refleksjon av tankehavet mitt ved disse nattestider.
I denne natt har jeg brukt somme timer på å studere den norske svartmetallen. Jeg har sett to dokumentarer på youtube. Det var informerende. Jeg fikk igjen bekreftet mine teorier om at det hele var dynket i mye misforståelse, blandt media, verden og medmennesker.  Satanismen oppi det hele må man jo også nevne at ikke hadde så mye med saken å gjøre i det heletatt i begynnelsen, men ble til et skalkeskjul for folk til å båssette svartmetallen. Satanismen har jo også i årrekker vært misforstått. Men for all del, hvis jeg skulle skrevet min tolkning, oppklart i misforståelsene og alt det der hadde jeg måtte skrevet her i timesvis. Og det var ikke akkuratt det som var hensikten min  i kveld.
Og da for å snu temaet til noe ganske annet kan jeg meddele at jeg gleder meg til søndag. Eller, jeg har en følelse jeg velger å tolke som den lengtende og gledende.
Jeg tror det har noe med at jeg ikke lenger klarer å finne roen helt når jeg er på besøk hos mine foreldre. Det er greit nok at jeg tar det med ro og slikt, men i det lengere løp blir det litt for mye av det "gode". Jeg har ikke behovet for å sitte hjemme å vente. Vente på å være med folk som har likere interesser og gjøremål for dagen som meg. Jeg hører ikke lenger til det familiære. Den tiden vil nok komme tilbake til meg, men nå er det søken etter det mitt individ er ute etter. Men dette kan man vel finne igjen i et hvert ungdommelig sinn. Så det er ingenting å uroe seg over.
Jeg var på fest hos Christian her forleden dag, onsdag vel og merke. Jeg innså da at det var en stor forskjell på meg og visse andre personer der. Det er virkelig ikke noen som helt vits å nevne navn. Jeg innså at denne forskjellen var betyderlig større på meg og de andre jentene. Jeg tror egentlig det er der det hele ligger. Jeg trives bedre i guttenes selskap her på denne kanten av Oslofjorden. Ihvertfall i den kretsen der. Jeg vil vel kanskje ikke beskrive denne forskjellen på meg og de på at de har en simplere og mindre gjennomtenkt tankegang. For da kunne jeg vel heller ikke foretrekke guttenes selskap av den grunn? Nei, jeg tror det har noe med at det ligger noe falskt og tilgjort over det hele. Over alle jentenee. Det er kanskje innbilskt å si det, men det virker som de er på et stadium jeg er ferdig med. Jeg har altså kommet ut av skallet. For å si det med andre ord. Kall det gjerne en metafor.
Men minuttene drar på, klokken er snart tre. Praten min med Lisbeth drar nye høyder og stemmen til David Eugene Edwards synger seg klagende innover i Ruthie Lingle. Akk, hadde jeg bare hatt litt vin.
Jeg tror mitt opphold hos Marianne har fått varige men i mitt vinforhold.


F.M.Dostojevskij "Forbrytelse og Straff" s.203

Når jeg for eksempel ble fortalt "elsk din neste" og jeg elsket min neste, hva kom så ut av det?
Jo, det førte til at jeg rev min kaftan i to og delte den med min neste, slik at vi begge ble gående halvnakne.
Det gikk som i det kjente russiske ordsproget "jager du flere harer på en gang, fanger du ikke en eneste."