De fire edle sannheter

Gautamas lre fortalte at misnyen mange har med livet kommer av higen, tilknytninger, aversjoner, og at denne tilstanden kan kureres ved flge Den ttedelte veien. Denne lren kalles De fire edle sannheter:


  1. Dukkha: Alt verdslig liv er utilfredsstillende, splittet og innebrer lidelse.
  2. Samudaya: Det finnes rsak til lidelse, som er fastlsthet eller begjr, bunnet i uvitenhet.
  3. Nirodha: Det finnes en ende p lidelse, som er nirvana.
  4. Magga: Det finnes en vei som leder ut av lidelsen, Den ttedelte veien.

De fire edle sannheter er strukturert p samme mte som en medisinsk diagnose: Symptom, rsak, prognose og kur.


Fuck it, where is my last cigarette?

tlwN skal jeg da alts prve kartlegge hva som er problemet. Problemets bestr vel av mange biter. Men den strste biten er vel at han er mer glad i meg enn det jeg er i han. Han elsker meg, jeg er ikke en gang forelsket i han. Det vil bare vre slemt ovenfor han og ovenfor megselv la dette fortsette noe srlig lengere. En annen stor bit er at vi kjenner hverandre ikke i det heletatt, dette gjr det bare ekstra sykt at han allerede n kan si at han elsker meg. Det er n ogs for sent gjre noe med. Har vi den statusen vi har sammen har vi bare et valg til endre den. Det vil vre gjre det slutt. Noe som anktagelig kommer til skje ganske fort hvis jeg fr mannet meg opp. Problemet er bare megselv og frykten min. Jeg er redd for vre lenge alene igjen, jeg er redd for at jeg kommer til angre, og jeg er redd for hans reaksjon. Han kommer til bli fryktelig sret, men det blir nok mye vrre hvis jeg lar det vente. Hvis jeg lar det gro dypere.
Nei. Det er nok best trosse min frykt, stole p min mageflelse og avslutte det hele mens jeg enda kan.

Oslo City Babylon

Da satt jeg her igjen. Venter p reise heim til mor mi. Skal hjem for helgen. Finne roen? Nei, jeg tror ikke jeg finner den der. Jeg finner sjeldent roen nr jeg er hjemme hos mine foreldre. Jeg blir heller ganske rastls av meg. Men m man heim s m man heim. Denne gangen er det ikke for vaske klr heller. Men jeg har ikke rd til forsrge meg p mat denne helgen. Og det kan sikkert bli koselig komme hjem, bare jeg ikke blir s rastls at jeg kommer i drlig humr, det har kommet seg for vane i det siste nr jeg har vrt hjemme hos mor eller far.
Jeg skal virkelig bruke stillheten til tenke. Jeg m tenke p hvordan jeg skal f avsluttet det. Avsluttnings begrunnelsen. Det gr rett og slett ikke lengere. Men n tenker jeg selv i gter til mitt eget sinn, s det er vel ikke s mye skrive om. Tror ikke jeg vil skrive mer om saken nr jeg ikke vet s mye selv.. Enda.

Good morning Jesus!

Og nu i disse psketider flte jeg at det var p tide med en ny refleksjon av tankehavet mitt ved disse nattestider.
I denne natt har jeg brukt somme timer p studere den norske svartmetallen. Jeg har sett to dokumentarer p youtube. Det var informerende. Jeg fikk igjen bekreftet mine teorier om at det hele var dynket i mye misforstelse, blandt media, verden og medmennesker. Satanismen oppi det hele m man jo ogs nevne at ikke hadde s mye med saken gjre i det heletatt i begynnelsen, men ble til et skalkeskjul for folk til bssette svartmetallen. Satanismen har jo ogs i rrekker vrt misforsttt. Men for all del, hvis jeg skulle skrevet min tolkning, oppklart i misforstelsene og alt det der hadde jeg mtte skrevet her i timesvis. Og det var ikke akkuratt det som var hensikten min i kveld.
Og da for snu temaet til noe ganske annet kan jeg meddele at jeg gleder meg til sndag. Eller, jeg har en flelse jeg velger tolke som den lengtende og gledende.
Jeg tror det har noe med at jeg ikke lenger klarer finne roen helt nr jeg er p besk hos mine foreldre. Det er greit nok at jeg tar det med ro og slikt, men i det lengere lp blir det litt for mye av det "gode". Jeg har ikke behovet for sitte hjemme vente. Vente p vre med folk som har likere interesser og gjreml for dagen som meg. Jeg hrer ikke lenger til det familire. Den tiden vil nok komme tilbake til meg, men n er det sken etter det mitt individ er ute etter. Men dette kan man vel finne igjen i et hvert ungdommelig sinn. S det er ingenting uroe seg over.
Jeg var p fest hos Christian her forleden dag, onsdag vel og merke. Jeg inns da at det var en stor forskjell p meg og visse andre personer der. Det er virkelig ikke noen som helt vits nevne navn. Jeg inns at denne forskjellen var betyderlig strre p meg og de andre jentene. Jeg tror egentlig det er der det hele ligger. Jeg trives bedre i guttenes selskap her p denne kanten av Oslofjorden. Ihvertfall i den kretsen der. Jeg vil vel kanskje ikke beskrive denne forskjellen p meg og de p at de har en simplere og mindre gjennomtenkt tankegang. For da kunne jeg vel heller ikke foretrekke guttenes selskap av den grunn? Nei, jeg tror det har noe med at det ligger noe falskt og tilgjort over det hele. Over alle jentenee. Det er kanskje innbilskt si det, men det virker som de er p et stadium jeg er ferdig med. Jeg har alts kommet ut av skallet. For si det med andre ord. Kall det gjerne en metafor.
Men minuttene drar p, klokken er snart tre. Praten min med Lisbeth drar nye hyder og stemmen til David Eugene Edwards synger seg klagende innover i Ruthie Lingle. Akk, hadde jeg bare hatt litt vin.
Jeg tror mitt opphold hos Marianne har ftt varige men i mitt vinforhold.


F.M.Dostojevskij "Forbrytelse og Straff" s.203

Nr jeg for eksempel ble fortalt "elsk din neste" og jeg elsket min neste, hva kom s ut av det?
Jo, det frte til at jeg rev min kaftan i to og delte den med min neste, slik at vi begge ble gende halvnakne.
Det gikk som i det kjente russiske ordsproget "jager du flere harer p en gang, fanger du ikke en eneste."