Next time

Da var atter en ferie forbi.
Kvelden har alt blitt natt, og jeg burde for lengst vert i dyp søvn.
Men den gang ei.
Det blir nok en grå dag imorgen.
Jeg merker den kvalme følelsen av for lite søvn og trasig mat som jeg ikke vil spise,
som jeg også kanskje lar være å spise.
Mat er ikke så godt å få i seg når man ikke har matlyst og for lite søvn på samvittigheten.

I'll be here next time you come around

Det virker ikke som om det har vært ferie.
Det er heller kanskje slik at jeg har vent meg for mye til tiltaksløse dager?
Men med nøyere ettertanke har det jo faktisk skjedd noe.
Vi har hatt besøk; først var det Ivar som kom innom på nattestid - så kom han igjen dagen etterpå og spiste grøt.
Marianne og Peter var her også den dagen vi spiste grøt. Men de var her ikke så lenge.
Vi har også hatt overnattings gjester. To mindre piker ingen av oss kjenner så veldig godt, men som trengte husly i forbinnelse med By:Larm.
Når det gjelder By:Larm har jeg jo så vidt fått med meg det også. Jeg så to konserter, Serena-Maneesh og Silver.
Det var staselig.

I'm still in bed - still there is no sleeping


My empty head
I'll soon be dead
But i got my weed
All i need
You know where I'll be found
And I'll be here next time you come around

Next time

natt

Jeg har nok en gang kastet bort en dag på dataen.
Det føles iallefall slik - og det er nesten sant også.
Men jeg har ryddet og vasket stue, kjøkken og soverom.

Jeg merker jeg begynner å bli litt døsig.
Men jeg må holde alle sanser oppe til den beduggede Randi kommer hjem fra pubben.
Hun har ikke nøkler så jeg må slippe henne inn.
Kanksje jeg kan få bomme en sigarett i gjengjeld?

Jeg ønsker meg en komode, en hylle, en hvit underkjole og en ullgenser.

Det er mørkt ute - et er natt.
Klokken er snart fire.
Jeg tror kanskje det har flyttet inn noen nye i huset ovenfor.
Jeg har iallefall aldri sett dem før.
De hang ut av vinduet og røkte sigg.

Randi kom hjem!

New dawn fades

Sitter nok en gang alene oppe. Det er natt og det er ferie.
Igår hadde vi innflytningsfest i leiligheten. Jeg sier ikke annet en fy faen.
Liknende horehus har jeg ikke våknet opp til noen gang i hele mitt liv.
Alt var bare kaos.
Det beste var vel å våkne å kjedde det at man faktisk ikke er fyllesjuk - noe som er litt rart etter all den spriten jeg fikk i meg mot slutten. Jeg som hadde planer om å ha en litt rolig aften med en flaske vin.
Planene ble spolert da en klassevenninne av Lillian og Randi sa jeg kunne ta så mye sprit jeg ville av hun. Hun hadde en del..
Jaja, vi har iallefall kommet frem til det at vi ikke kommer til å ha fester her lengere - iallefall ikke store ukontrollerbare fester med folk man nesten ikke kjenner noen på. Vorsing går greit.
Mas.
n7680891141265348989

kaffipause.

Idag har jeg vært i total avslapningsmodus. Jeg og Randi har brukt over to tredjedeler i den samme sofaen og nerda på internett. I to-tre tiden (noe som er ti timer siden nå) tok vi trikken til Bislett og kjøpte oss en kebab hver.
Bare for å understreke at det var dagen derpå - selv om ingen av oss var fyllesjuke. Noe som var like mystisk for begge to.

Jeg har blitt en uintressang blogger - men de uintressange bloggene kommer kanskje på de uintressange dagene?! Dette har iallefall ikke vært den mest givende dagen i mitt liv.
Jeg vet jeg kunne skrevet om mye annet som opptar tankene mine angående gårsdagen, men det tør jeg altså ikke skrive i full offentlighet på bloggen min. Det er ting jeg nesten ikke tør tenke på en gang - eller bare vil skyve så langt bak i glemmeboken som bare mulig.

Klokka er ti over tre. Jeg begynner å bli trøtt. Men her snakker vi maksimal utnyttelse av ferie.
Ok, jeg kaster inn håndkledet. Jeg går til køys.

Coal black eagle

Da var det gjort. Jeg er merket for livet. Tribute.
inkyink

A little bird lit down on Henry Lee

Da var det atter dags for at skrive.
Siden sist har jeg flyttet, jeg har nå funnet et behagelig hjem - beliggende på Grünerløkka i Oslo.
Jeg bor med tre av mine aller beste venner, og det passer meg godt.
helgesensgate no 13
Stuen er mørk - kun belyst av de syv stearinlysene som står plassert litt rundtom i diverse vinflasker og lysestaker. Veggen nærmest meg til venstre, har blitt dekorert med mine og Randi sine LP plater. Det ser bra ut. På motsatt vegg - til høyre - Henger det masse utklipp og minner fra diverse steder, i en liten klynge. Den var iallefall det til å begynne med. Den er stadig voksende, senest ved min hjelp med utklipp fra et blad. Det ser kult ut.
stua p lkka
Kaffi er digg, særlig hvis du også har en sigg.
Å sitte på trappa i bakgården og trekke seg litt frisk luft å bare nyte stillheten, eller småpratet mellom venninner må være noe av det fineste på jord.
Det er en behagelig stillhet som ikke kan beskrives - med prat eller ikke. Det er en stillhet og ro for sjelen.
Man kan tenke - eller la være.
Å sitte der alene mens alle er på puben - gjerne med en svak rus fra vinen du drakk for ikke så lenge siden er også vakkert.
Føle melankolien fra vinen som så mange har beskrevet å blitt inspirert av er noe for seg selv.
Det varer bare noen minutter til du trekker deg tilbake i den forlatte stuen - og kanskje setter på svarthvit TVen som bare viser NRK - er kanskje de vakreste minuttene man kan oppleve.
De er verdt å ta vare på. Gjenta de i stillhet hver helg.
Alene med tankene. Alene.
Høre byens stille sang om natten. Lyden fra byen som opptar ørene.
Den siste trikken som går en lørdagskveld. Fulle folk som rølpende skråler på et refreng av en norsk klassiker.
Det er bare deg i verden. Du er i en helt egen galakse. Ingen andre kan nå deg - det er ingen som vet at du er der.
Det er ingen som tenker over at du sitter der og ser dem, hører dems fyllesang mens de traver avgårde til neste pub - eller kanskje tiden er inne for et nachpiel?
silver
Da er tiden atter igjen inne for at avslute festen.
På tide å legge seg kanskje?
Eller ta en siste kopp kaffi alene på trappa og trekke litt frisk luft?
Det er egentlig bare du alene som bestemmer.
Det blir det du selv gjør det til.
Det er du alene som avgjør ditt eget liv - med diverse innfall fra fremmede og ikke fult så fremmede individer.
Gud er bare en betryggelse for oss til å tro at vi ikke er alene.
Det er ikke fult så skummelt da.
Jeg liker å lure meg selv.