Tafatt treatment

Det å lage film er faen ikke lett. Du går rundt med 100 vis av idèer i hodet, hva faen skal du med dem? Men den dagen du får i oppgave å faktisk lage en film forsvinner alle idèene som et stormkast - og de kommer ikke tilbake! Det blir ikke mer klisjè enn det. Kanskje jeg skal lage film om det?
Herregud, alt er bare skikkelig tafatt.
Dessuten gruer jeg meg til å ta bussen - gå av i Oslo og kjøpe mat for så å ta en ny buss til internatet. Jeg liker ikke internatet. Det er iallefall tafatt.
Jeg sutrer.



I'll let the light shine on you.

in hypnosis

Jeg er splittet. Invendig delt. Det er krig på gang. Krig mot megselv. De endeløse tankestundene jeg finner rom for overalt hele tiden. Jeg har begynt å tvile. Jeg har tenkt igjennom situasjoner så mye at de er ødelagt. Jeg frykter kraftige bekostninger. De kommer nok snart. Jeg kommer til å bli så opphengt i min egent psyke og mitt eget behov for tilflukt at jeg vil frastøte meg en hver vennlighet. Jeg skriver nå i den korte rus av normalitet. Det er ikke så ofte den intreffer lenger. Jeg tror den allerede er over. Jeg er fortiden - som sakt - i en splittelse;
i det ene øyeblikk er jeg revet vett i angsten og depresjonen, det å gråte er ingen mangelvare, det er heller vanskelig å stoppe. Men det er svært få som har sett meg i denne situasjonen. Jeg er flink til å skjule. Det skal jeg ha.
Min andre halvdel er den likegyldige. Jeg gir rett og slett faen. Jeg unngår å ta på meg bilbeltet i tilfellet vi skulle kræsje. Likegyldigheten for mitt eget liv og min egen død er et faktum. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg døde nå. Likegyldigheten kan også få biter av negativitet i seg. Peismisme. Det går ikke. Jeg kommer ikke til å overleve. Jeg dør. Det andre med likegyldigheten er vel at jeg ikke klarer å bry meg om andre heller. Jeg VIL frastøte meg alle. Jeg vil være alene. Jeg vil forråttne i min egen lille hule. Alene og forlatt. Men jeg syns ikke synd på meg selv heller. Det er bare sånn det skal være. Jeg kunne ikke brydd meg mer. De andre kan også bare brenne. De fortjener ikke det bedre liv! Det er forresten ingen som fortjener det bedre liv. Alle kan bare svi. Ragnarokk, kom å ta oss. Vi fortjener det - og ikke. Vi fortjener nihilismen. Fornektelse. Ikke eksistens.

Restless Girl


She?s addicted to her own pain
She?s been listening to that song so many times
Her tears, her only drink
To herself she?s a stranger

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear

Her mind is full of anger
Still there?s no one to blame
Her hate is getting stronger
So, she yells and curses his name

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear

The blue tones are calling you again and you follow
The voices are calling you again and you listen to them
They tell you how weak you are
And you, you? you give them right

Restless girl
You?ve got a home but you do not see it
Restless girl
What is your fear


- Maria Solheim





Oi.

Psychotic reaction

I dont know just where Im going
But Im gonna try for the kingdom, if I can
cause it makes me feel like Im a man
When I put a spike into my vein
And Ill tell ya, things arent quite the same
When Im rushing on my run
And I feel just like jesus son
And I guess that I just dont know
And I guess that I just dont know


Redusert matlyst. Redsel. Svimmel. Skvetten.
Lite energi. Rastløs. Vondt i magen.
Urolig. Anspent. Hodepine. Angst. Skjelving.
Sinne. Likegyldighet. Frykt. Irritasjon. Frustrasjon.
 Kvalm. Trøtt. Sosialfrykt. Stille. Tanker.
 Unødvendig frykt. Lav selvtillit. Bekymret.
 Konsentrasjonsproblemer. Lei. Ensomhet. Gi faen.
 Humørsvigninger. Håpløshet.  Passiv.  Uttrykksløs.
 Negativ. Trist. Følelser. Paranoia. Bortforklaringer.
 Undring. Søvnproblemer.

I have made the big decision
Im gonna try to nullify my life
cause when the blood begins to flow
When it shoots up the droppers neck
When Im closing in on death
And you cant help me not, you guys
And all you sweet girls with all your sweet silly talk
You can all go take a walk
And I guess that I just dont know
And I guess that I just dont know

La meg sove. Igjen.

Death trip

Then thank God that Im as good as dead
Then thank your God that Im not aware
And thank God that I just dont care
And I guess I just dont know

Heroin, be the death of me

For ex-lovers only

The Manhattan Love Suicides
set away
from this body shaded pain
this deviled chain
death choired rain
your name prevail


Jeg sitter i skrivende stund og hører på diverse indie/shoegaze band fra statene; Black Tambourine, The Raveonettes og The Manhattan Love Suicide. Smooth.
Digg å høre på. Jeg burde lagt meg for timesvis siden; klokka er ett over fire. Shit.
Det verste tungsinnet som har hengt over meg de siste dagene har begynt å lette litt. Men det kan fort komme krypende tilbake. Man kan vel ikke gjøre annet enn å ta tiden til hjelp, kan man vel?

Øynene mine blir ikke trøtte - det er noe som har plaget meg lenge. Jeg har sovnet før klokken fire en gang hele denne ferien. Det å stå opp tidlig - gå trøtt en dag - for så å kunne sovne tidligere på kvelden er allerede prøvd (opptill flere ganger) og det er like misslykket først som sist. Nettene er korte og dagene lange. (Det fungerte heller ikke å drikke vin.) Dette har dessuten begynt å utvikle seg til noe mer enn uskyldig "ferie døgnvridninger", jeg har fått tilbake soveproblemene mine, og det suger.

Jeg vil bare sove. Jeg vil bare bli uthvilt. For en gangs skyld!