Christian Destruction

Nå er jeg på randen til å dø tror jeg. Jeg kan ikke gå igjennom så mange følelser og inntrykk på så kort tid.
Det er som om det raser en storm inni meg, og jeg ikke har redningsmannskap til å redde situasjonen.
Jeg er et katastrofeområde. Det er ingen mulighet å få stormen ut på.
Jeg er en øde øy som alle overser, en øy med et par stakkarslige innbyggere som fastlandet glatt ignorerer. 

Stressfaktoren nådde nye høyder idag, jeg har eksamensuke nå til uka, uka begynner om en halvtime.
Jeg gleder meg stort til skolen er ferdig, jeg føler at hele skolen er en ting jeg vil ta avstand fra. Lærerne viser bare sympati og forståelse til de som har fått snakket med noen om sine problemer, som har en medisinsk støtte i ryggen.
Selvfølgelig forstår jeg at det ikke går ann å lese at folk ikke har det så lett uten at de selv sier det, men som sakt, jeg får ikke stormen ut av kroppen. Det er rett og slett en utrolig håpløs situasjon.

Det eneste som virker som en løsning for meg nå er å kutte ut alle bånd med sivilisasjonen og flytte langt ut i skogen.
Leve i isolasjon resten av livet. Jeg har behov for total stillhet. Jeg orker ikke mennesker lenger. Jeg vil ikke ha forståelse eller sympati, jeg vil ikke at folk skal syns synd på meg. Jeg vil ikke ha hjelp.'


Jo, det vil jeg..

Kommentarer:
Postet av: Katrin

Hihi:)Jeg har hatt eksamensuke(r) i flere uker allerede.Sove, lese, spise. åh, våren er så heerlig tid!Eller?:P

01.06.2008 @ 23:52
URL: http://www.katrin.blogg.no
Postet av: Sofie (MT2)

Jeg er enig. Mennesker kan være bæsj.

02.06.2008 @ 21:19
Postet av: Raskolnikova

Mennesker suger, men sommern er digg!

03.06.2008 @ 17:33

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5907332