Fuck it, where is my last cigarette?

tlwN skal jeg da alts prve kartlegge hva som er problemet. Problemets bestr vel av mange biter. Men den strste biten er vel at han er mer glad i meg enn det jeg er i han. Han elsker meg, jeg er ikke en gang forelsket i han. Det vil bare vre slemt ovenfor han og ovenfor megselv la dette fortsette noe srlig lengere. En annen stor bit er at vi kjenner hverandre ikke i det heletatt, dette gjr det bare ekstra sykt at han allerede n kan si at han elsker meg. Det er n ogs for sent gjre noe med. Har vi den statusen vi har sammen har vi bare et valg til endre den. Det vil vre gjre det slutt. Noe som anktagelig kommer til skje ganske fort hvis jeg fr mannet meg opp. Problemet er bare megselv og frykten min. Jeg er redd for vre lenge alene igjen, jeg er redd for at jeg kommer til angre, og jeg er redd for hans reaksjon. Han kommer til bli fryktelig sret, men det blir nok mye vrre hvis jeg lar det vente. Hvis jeg lar det gro dypere.
Nei. Det er nok best trosse min frykt, stole p min mageflelse og avslutte det hele mens jeg enda kan.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5419198