Good morning Jesus!

Og nu i disse psketider flte jeg at det var p tide med en ny refleksjon av tankehavet mitt ved disse nattestider.
I denne natt har jeg brukt somme timer p studere den norske svartmetallen. Jeg har sett to dokumentarer p youtube. Det var informerende. Jeg fikk igjen bekreftet mine teorier om at det hele var dynket i mye misforstelse, blandt media, verden og medmennesker. Satanismen oppi det hele m man jo ogs nevne at ikke hadde s mye med saken gjre i det heletatt i begynnelsen, men ble til et skalkeskjul for folk til bssette svartmetallen. Satanismen har jo ogs i rrekker vrt misforsttt. Men for all del, hvis jeg skulle skrevet min tolkning, oppklart i misforstelsene og alt det der hadde jeg mtte skrevet her i timesvis. Og det var ikke akkuratt det som var hensikten min i kveld.
Og da for snu temaet til noe ganske annet kan jeg meddele at jeg gleder meg til sndag. Eller, jeg har en flelse jeg velger tolke som den lengtende og gledende.
Jeg tror det har noe med at jeg ikke lenger klarer finne roen helt nr jeg er p besk hos mine foreldre. Det er greit nok at jeg tar det med ro og slikt, men i det lengere lp blir det litt for mye av det "gode". Jeg har ikke behovet for sitte hjemme vente. Vente p vre med folk som har likere interesser og gjreml for dagen som meg. Jeg hrer ikke lenger til det familire. Den tiden vil nok komme tilbake til meg, men n er det sken etter det mitt individ er ute etter. Men dette kan man vel finne igjen i et hvert ungdommelig sinn. S det er ingenting uroe seg over.
Jeg var p fest hos Christian her forleden dag, onsdag vel og merke. Jeg inns da at det var en stor forskjell p meg og visse andre personer der. Det er virkelig ikke noen som helt vits nevne navn. Jeg inns at denne forskjellen var betyderlig strre p meg og de andre jentene. Jeg tror egentlig det er der det hele ligger. Jeg trives bedre i guttenes selskap her p denne kanten av Oslofjorden. Ihvertfall i den kretsen der. Jeg vil vel kanskje ikke beskrive denne forskjellen p meg og de p at de har en simplere og mindre gjennomtenkt tankegang. For da kunne jeg vel heller ikke foretrekke guttenes selskap av den grunn? Nei, jeg tror det har noe med at det ligger noe falskt og tilgjort over det hele. Over alle jentenee. Det er kanskje innbilskt si det, men det virker som de er p et stadium jeg er ferdig med. Jeg har alts kommet ut av skallet. For si det med andre ord. Kall det gjerne en metafor.
Men minuttene drar p, klokken er snart tre. Praten min med Lisbeth drar nye hyder og stemmen til David Eugene Edwards synger seg klagende innover i Ruthie Lingle. Akk, hadde jeg bare hatt litt vin.
Jeg tror mitt opphold hos Marianne har ftt varige men i mitt vinforhold.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5283585