Luft.

Vem kan segla utan vinden
vem kan skrika utan luft
vem kan hata utan ängest
vem kan älska utan lust


Jeg ser at jeg er flink til å sette meg mål,
skrive ned ting jeg har lyst til - eller "bestemt" meg for.
Men det jeg også ser at jeg er særdeles dårlig til å gjenomføre
noe som helst.

Vem kan ro förutan åror
vem kan springa utan ben
vem kan skratta utan munnen
vem kan kasta utan sten


Jeg ser også at det er circus et år siden
jeg holdt på med eksamensoppgaven min.
Da var jeg ikke i et godt tidspunkt i livet mitt.
Nå holder jeg på med hovedoppgaven på kunstskolen jeg går på.
Jeg trives 100% bedre nå med både oppgaven og skolen.
Jeg er med andre ord på et bedre sted i livet.
Hurra.

Jag vill vara luft
  jag vill glämmas bort
jag vill vara allt
jag vil kommas ihåg

Nu skal jeg ta en pause. Vente. Så blir det kaffi med Lill.
Kaffipause!

Öppna upp ditt fönster

Öppna upp ditt fönster
slå upp din dörr
släpp in ljuset och min älskling
låt allting bli som förr
låt honom veta
än finns en väg tillbaks
låt honom veta
att han är den enda du vill ha
visst kan du välja att bryta nu
men han finns alltid där i ditt hjärta det vet du
så varför inte låta honom vara där
du kan ändå aldrig glömma den ditt hjärta håller kär

Öppna upp ditt fönster
slå upp din dörr
släpp in ljuset och min älskling
låt allting bli som förr
låt honom veta
än finns en väg tillbaks
låt honom veta
att han är den enda du vill ha

Ropa ner i gränden
högt så han hör
ropa att den kärlek
är inget man förgör
ropa att den kärlek
aldrig kan ta slut
ropa honom in igen och om han inte hör
spring då ut
visst kan du välja att bryta nu
men han finns alltid där i ditt hjärta det vet du
så varför inte låta honom vara där
du kan ändå aldrig glömma den ditt hjärta håller kär

Ropa ner i gränden
högt så han hör
ropa att den kärlek är inget man förgör
ropa att den kärlek aldrig kan ta slut
ropa honom in igen och om han inte hör
jag säger om han inte hör
spring då ut

Står han ej att finna
sök som besatt
säg till hans vänner att det ska jag hälsa att
fönstret är öppet och dörren står på glänt
ack vad som händer är han alltid det finaste som hänt
visst kan du välja att bryta nu
men han finns alltid där i ditt hjärta det vet du
så varför inte låta honom vara där
du kan ändå aldrig glömma den ditt hjärta håller kär

Står han ej att finna
sök som besatt
säg till hans vänner att det ska jag hälsa att
fönstret är öppet och dörren står på glänt
ack, vad som händer är han alltid det finaste som hänt

Öppna upp ditt fönster
slå upp din dörr
släpp in ljuset
låt allt bli som förr
låt allt bli som förr
ropa ner i gränden
ropa högt så han hör
ropa att den kärlek är inget man förgör
nej, det är inget man förgör

Öppna upp ditt fönster
slå upp din dörr
släpp in ljuset och min älskling
låt allt bli som förr

pig03

(photo: Lina Scheynius)


Helgen er ikke bare burde-burde. Hverdagen er også...

Jeg burde lagt meg.
Jeg burde malt, tegna etc..
Jeg burde begynt på portefoliemappa...
...Jeg burde vært ferdig med portefoliemappa.
Jeg burde trent.
Jeg burde tegna Feilfødt tskjorta. For lenge siden!
Jeg burde malt bildet til Ivar.
Jeg burde spare penger, blant annet til Social Distortion(!!!!) på West Coast Riot.
Jeg burde sløve mindre.
Jeg burde ta lappen.
Jeg burde ta mer vare på vennene mine.
Jeg burde gi Lillian bursdagsgaven jeg egentlig aldri kommer til åbli fornøyd med.
Jeg burde ikke gå ut så mye.
Jeg burde trappe ned.
Jeg burde vasket klær.
Jeg burde se mindre på TV.
Jeg burde være mer ute.
Jeg burde lese mer.
Jeg burde bruke mindre penger på mat.
Jeg burde slutte å tenke så mye negativt.
Jeg burde si opp jobben.
Jeg burde finne meg en ny jobb.
Jeg burde vært mindre sur.
Jeg burde gå....

Holder pusten.

I'm not sure
If I dare to think of you

Jeg vil stryke den bare nakken din.
Jeg vil holde den myke hånden din.

Still you have all my thoughts
At the moment

Jeg har våte sokker.
Du har våte sko.

What do you think
It's all wondering and dreams

Du lo.
Jeg lo.
Men jeg fniste nok litt mer enn deg.
..

I'm afraid to give too much
Hope too much
But I'm longing

...Gleder meg til neste gang.

In the cold cold comfort, of winter on winter

Woven Hand kommer nok en gang til Norge.
1. mai på Rockefeller.

Alle hjerter gleder seg!!

That alone should make us love each other, but it doesn?t.

..Våre øyne møttes i noe som sikkert ikke var mer enn ett sekund.
Men vi skjønte begge at vi tok hverandre i å betrakte hverandre.
I neste sekund så jeg ut av viduet.
Jeg vet ikke lengere hva han ser på..


hey jude.

bestlifemag4


nothing more...

Heavenly houseboat blues

Klokken er som alltid alt for mye - og som alltid sitter jeg her og skriver.
I natt som i går prøver jeg å lokke frem søvnen med Townes van Zandt,
og for all del - da mener jeg ikke at han lagde kjedelig musikk - snarere vakker og rolig.
Sanger om piker, brennvin og død gir en behagelig stemning i nattemørket.

townes

I'm building a houseboat in heaven
To sail those deep and holy seas
I'm building a houseboat in heaven
And it's welcome aboard you sweet peace

For et par dager siden malte vi kjøkkenet vårt blått.
Husmansblått.
Vi fikk av vår venn Ivar, som har litt mer kunnskap enn oss med det å male vegger.
Det var gøy, og jeg - som har vært mest ivrig på å ha et blått kjøkken - ble veldig fornøyd med resultatet.
Jeg tror jeg alltid kommer til å male mine fremtidige kjøkken - hvor jeg enn kommer til å bo - blå.

The bow she is made of solid silver
And the hall she is made of solid gold
She ain't much long the line's a-floating
But she's yours, babe, to have and to hold

Det skal liksom ikke være så mange dagene igjen til jul.
Men det virker fortsatt som det er oktober. Ikke bare fordi det har gått så fort,
men også fordi den regner ned ute - og det er veldig varmt på rommet mitt.
Og jeg kan si som så - jeg har verken ovnen på eller veldig solide vinduer.
I tillegg så ligger jeg med hodet rett under vinduskarmen, så det hele kan ikke akuratt karakteres som jul.

I rode my old guitar to heaven
But heaven didn't feel too much like home
So I'm headed out on to them lonesome oceans
In my rubystudded houseboat to roam

I won't pay the price.

Nå sitter jeg egentlig å ser på The Da Vinci Code, men jeg blir distrahert av at vi har nett - da blir det vel blogg. Prøver i allefall..
I går var det den aller aller siste Trashcan Darligns konsen, noen sinne. Det var trist og dritkult. Men i dag har jeg virkelig paid the price. Tror ikke jeg har hatt et så høyt dødsønske før i hele mitt liv. Mest på tull, men herregud jeg skal slutte å drikke. Ialefall drive å dra på nach, og komme hjem klokken 10 dagen etterpå. No more.
Nå er jeg sulten og vil dusje og sove. Men jeg orker ikke å dusje og sove kommer jeg ikke til å få til uansett hvor mye jeg ønsker og håper på det.
Får håpe morgendagen blir bedre, men hey, jeg skal til tannlegen! Så jeg kan ikke akuratt si jeg gleder meg.
Randi har bursdag i morgen, da skal jeg lage en digg middag - og kanskje vi tar turen til elm, men da skal jeg bare drikke brus. For jeg har lært, nemmelig.
Jeg klør meg i øyet og gir opp filmen.

Mother Superior jump the gun

(Superkort-"stikkords"blogg; bare fordi jeg føler for det)
peacock
Jeg har kjøpt meg tatoveringsmaskin (må bare betale for den først)
(Nei, jeg kommer ikke til å begynne å tatovere gud-og-hverman for en billig penge..
 Det er noe jeg kan gjøre når jeg KAN tatovere.. Altså om år...)

Jeg ønsker meg en jordbærlue
.
Klokken er forlengst leggetid, og jeg begynner
å få dårlig samvittighet ovenfor megselv for det
.
Jeg ønsker meg en påfugl tatovering. Kanskje i januar?

Idag har jeg vært på tur i Vigelandsparken alene.
Jeg var også på Garage, ikke fult så alene.

Mamma kom hjem fra england idag.
Pappa bor i Australia - og kommer ikke hjem idag.

I need a fix 'cause I'm going down
Down to the bits that I left uptown
I need a fix cause I'm going down
Mother Superior jump the gun
Happiness is a warm gun


Strawberry fields forewer

Jeg tror jeg kommer til å flytte til Liverpool til sommeren. Bare kjøpe en enveisbillett - så kan jeg dra hjem igjen når jeg vil. Planen er å bli der 1-2 måneder, men man vet jo aldri hva som kan skje, så jeg holder mulighetene åpne ved å kjøpe en enveisbillett.
Jeg har lenge hatt lyst til å flytte til England, men da jeg kom hjem fra Liverpool i forrige uke virket det ikke like godt å komme tilbake - hjem - til Norge som det vanlig vis pleier. Jeg tror jeg trenger å komme meg litt bort, få litt nye impulser. Men jeg kommer jo alltids tilbake igjen, fåreløpig, og det er ikke akkuratt som om jeg har tenkt til å flytte imorgen heller. Som sakt, det blir til sommeren.
Jeg er syk fortiden, igjen. Vel, nå har jeg faktisk klart å holde meg frisk siden i sommer. Og det er jeg jammen meg stolt av.
Men jaja, pus begynner å bli feit, leiligheten begynner å bli fin og det er på vei til å bli vinter. Godt på vei.

Whutever.

Living is easy with eyes closed
Misunderstanding all you see
It's getting hard to be someone
but it all works out
It doesn't matter much to me

Let me take you down
cause I'm going to strawberry fields
Nothing is real
and nothing to get hung about
Strawberry fields forever


I ukjent hus med ukjent pus.

Nå har jeg akkuratt gjort meg ferdig med gråtingen. OK, ingen depresiv sipping her, tårene kom bare av den enkle grunnen at jeg klarte å stikke fingeren hardt i øye. Teit.
Jeg er fortsatt ganske sliten etter i går. Moss er ikke den letteste byen i verden, særlig ikke når bussen ikke går og det er høststorm.
Jeg må bare innse det, jeg er en jævlig dårlig blogger. Jeg orker ikke utdype det som skjedde i går, for det var både koselig og dritfett, men samtidig motløst, kaldt, vått og slitsomt. Man skal aldri undervurdere gåturer langs motorveien. Hey, jeg må slutte å skrive om ting jeg ikke gidder å utdype. Det blir bare teite gåter som kun undeholder meg.
Eneste jeg egentlig ville si var at jeg nettopp stakk fingeren i øye og begynte å grine.

Dancing with myself

Jeg ble mint på at jeg hadde en blogg. Jeg hadde nesten glemt det helt.
Det å skrive et innlegg nå var absolutt ikke planen heller. Jeg vet forsåvidt ikke om jeg kommer til å skrive noe fornuftig heller (når gjør jeg vel egentlig det?), men det er bare så deilig å la fingerne taste vilt over tastaturet!
Herlich!
Som sagt, det har gått en stund siden sist, husker ikke hvor jeg var i livet sist gang jeg skrev, men ting har iallefall skjedd siden den gang. En sommer har gått, hvem hadde vel trodd at sommeren allerede skulle være over?
Jeg skjønner ikke hvorfor ting kan gå så fort, det er bare absurd. Man finner på ting man vil gjøre, som man gleder seg til, men som ikke er før en lang tid fremover. Det kan være små ting, som f.eks å gå på en konsert, eller større ting som å flytte. Plutselig sitter man der, happeningen har skjedd, du skjønner ikke hva som skjedde, du har skjegget i postkassa.
Jeg kan ane, uten å ha lest på mine siste blogginnlegg først, at sist gang jeg lot fingrene mine så fint gli over tastaturet - gledet jeg meg til sommer, til skolen var over. Nå er sommeren over, og jeg har ingen skole å gå til.
Det er rart, selvfølgelig, forandringer er alltid rart i begynnelsen. Det er også litt rart at det begynner å bli høst, selv om jeg har opplevd mang en høst igjennom.

Punkt.

To sting, bandasje, eksamen og knuste vinflasker

Jeg ligger på soffaen. Jeg har tilbrakt nesten hele dagen på soffaen, det eneste unntaket er litt tusling rundt i leiligheten og en tur på butikken med Ninni.
Jeg er på andre dagen av eksamensuka. Jeg har ikke fått gjort stort. Grunnen til dette er store kreative sprerrer og en knust vinflaske.
Jeg brukte en stor del av dagen min igår på legevakta i Oslo, jeg klarte å flerre opp lillefingeren min på en vinflaske.
Ikke spør hvordan, mest sannsynlig en solid posjon uflaks og klønete adferd. Hukommelsen er egentlig litt blurry fra den episoden. Vel, det jeg husker var at jeg blødde noe jævlig og fikk henta Ninni som satt i bakgården. Jeg blødde litt til og fikk surra et par kluter rundt hånda. Så bar det ned på legevakta. Flaks vi ikke bor så langt unna.
Uansett, etter noen timer hadde jeg skaffa meg en stivkrapesprøyte, to sting i lillefingeren og bandasje på fingern.
Digg. Nå er jeg sliten og blodfattig. Satser på at jeg bruker resten av denne andre eksamensdagen på å tenke igjennom min mindre gjennomtenkte eksamensoppgave. Regner med å få tatt noen bilder imorgen, også kan jeg be om å få en eller to dager ekstra til eksamensoppgaven. Jeg har jo medisinsk grunnlag nå.

Fy faen, det er varmt!

Christian Destruction

Nå er jeg på randen til å dø tror jeg. Jeg kan ikke gå igjennom så mange følelser og inntrykk på så kort tid.
Det er som om det raser en storm inni meg, og jeg ikke har redningsmannskap til å redde situasjonen.
Jeg er et katastrofeområde. Det er ingen mulighet å få stormen ut på.
Jeg er en øde øy som alle overser, en øy med et par stakkarslige innbyggere som fastlandet glatt ignorerer. 

Stressfaktoren nådde nye høyder idag, jeg har eksamensuke nå til uka, uka begynner om en halvtime.
Jeg gleder meg stort til skolen er ferdig, jeg føler at hele skolen er en ting jeg vil ta avstand fra. Lærerne viser bare sympati og forståelse til de som har fått snakket med noen om sine problemer, som har en medisinsk støtte i ryggen.
Selvfølgelig forstår jeg at det ikke går ann å lese at folk ikke har det så lett uten at de selv sier det, men som sakt, jeg får ikke stormen ut av kroppen. Det er rett og slett en utrolig håpløs situasjon.

Det eneste som virker som en løsning for meg nå er å kutte ut alle bånd med sivilisasjonen og flytte langt ut i skogen.
Leve i isolasjon resten av livet. Jeg har behov for total stillhet. Jeg orker ikke mennesker lenger. Jeg vil ikke ha forståelse eller sympati, jeg vil ikke at folk skal syns synd på meg. Jeg vil ikke ha hjelp.'


Jo, det vil jeg..

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: J.

Fra: Oslo

Kjønn: Jente

Født: 1909

Mer...